logo

Avansert søk
Verdens helse

Mødre- og barnedødelighet i Sør-Afrika

M Löfwander 

Mellom en firedel og halvparten av dødsfallene blant mødre, nyfødte og barn under fem år i Sør-Afrika kunne vært unngått for en kostnad tilsvarende 24 % av helsebudsjettet.

Det fremgår i en artikkel i The Lancet (1). Sør-Afrika er et av få land der mødre- og barnedødeligheten har økt eller ikke bedret seg siden FNs tusenårsmål ble vedtatt i 1990. Etter at det ble slutt på apartheidregimet i 1994, er det gjort mye for mødre- og barnehelsen. Sør-Afrika følger i stor grad WHOs retningslinjer, og bruken av helsetjenester er omfattende. 94 % av gravide går til minst én svangerskapskontroll, og 83 % av barna er vaksinert ved ett års alder. Brukte ressurser står ikke i samsvar med den manglende reduksjonen i dødelighet. Det kan blant annet skyldes dårlig administrasjon, som forsinket syketransport, mangelfull livreddende medisinsk behandling og for sen eller ingen kontakt med helsevesenet. Videre etterlyses det sterkere styring sentralt og høyere prioritring av tiltak som forhindrer hivsmitte mellom mor og barn (1). Hiv/aids er fortsatt en av hovedårsakene til mødre- og barnedødeligheten. Det nasjonale programmet for å hindre hivsmitte mellom mor og barn er ikke innført i stor nok utstrekning, og forskning rundt antiretroviral medisin er til dels blitt møtt med motstand hos styresmaktene.

Ved hjelp av en avansert beregningsmodell kom man frem til at totalt 76 600 kvinner, nyfødte og barn under fem år kan reddes per år ved å øke kvaliteten på eksisterende helsetjenester og ved 95 % dekning av disse (1). Kostnadene beregnes til 1,57 billioner amerikanske dollar, som tilsvarer 24 % av det offentlige helsebudsjettet. Artikkelen konkluderer med at de nødvendige tiltakene for å redde liv både er mulig å finansiere og er overkommelige.

Litteratur

1.

Chopra M, Daviaud E, Pattinson R. Saving the lives of South Africa’s mothers, babies, and children: can the health system deliver? Lancet 2009; 374: 835 – 46.