Annonse
Annonse

Forfatterveiledning:

Noe å lære av

Spalten inneholder kasuistikker presentert ved en leseverdig historie som vekker leserens interesse og fremmer læring.

Målet er at leseren skal lære om tilstanden den aktuelle pasienten viste seg å ha, men også om aktuelle differensialdiagnoser og behandling av pasienter med liknende symptomer.

Slik bygger du opp artikkelen:

Artikkelen kan inneholde inntil 2 500 ord fra og med tittel til og med siste referanse.

Overskriften skal være konsentrert om pasientens presentasjonssymptomer, f.eks. En kvinne i 40-årene med feber og magesmerter.

Artikkelen skal ha en ingress på rundt 60 ord som gir leseren et kortfattet inntrykk av hva artikkelen handler om, uten å røpe løsningen på det kliniske problemet. Det skal ikke skrives et norsk sammendrag, men eventuelt et engelsk sammendrag på inntil 200 ord. Engelske sammendrag vil bli publisert i Tidsskriftets nettversjon (og i PubMed) og kan struktureres med disse overskriftene: Background, Case presentation, Interpretation.

Start manuskriptet med å beskrive pasienten og symptomene han eller hun først presenterte seg med. Deretter beskriver du kronologisk det videre forløpet med utredning og/eller behandling. Disse kronologiske avsnittene veksler så med avsnitt der du kommenterer forløpet og drøfter hvilke diagnostiske eller terapeutiske vurderinger som ble gjort, eller som kunne vært gjort. Avsnitt som beskriver hendelsesforløpet skrives i kursiv, mens avsnitt som inneholder kommentarer og vurderingene som ble gjort skrives i vanlig tekst. Det som viste seg å være den endelige diagnosen eller løsningen på det kliniske problemet, gjemmes til et stykke ut i manuskriptet.

Fødselsår eller eksakte tidsangivelser bør du av anonymitetshensyn unngå i sykehistorier - bruk heller pasientens omtrentlige alder og relative tidsangivelser, f.eks. ”En kvinne i 30-årene (…) Tre år senere ble hun innlagt (…)”.

Dersom du gjengir pasientens laboratorieverdier, skal referanseområdet for det aktuelle laboratoriet i regelen oppgis i parentes.

Artikkelen avsluttes med avsnittet Diskusjon, samt litteraturreferanser og eventuelle figurtekster.

Det må foreligge skriftlig samtykke til publisering, som innhentes på Tidsskriftets skjema. Forfatteren må opplyse i følgebrevet om slikt samtykke foreligger, men skal av hensyn til pasientens anonymitet ikke laste opp samtykkeskjemaet ved innsending av manuskriptet. Vi anbefaler at skjemaet lagres i pasientens journal. Som forfatter har du ansvar for at pasienten tilbys å se den ferdige artikkelen før publikasjon.

Ofte vil det også være hensiktsmessig å involvere forfattere fra ulike faggrupper og institusjoner i utarbeidingen av manuskriptet.

Behandling og utredning av komplekse tilstander involverer ofte mange aktører både i og utenfor den institusjon som artikkelen utgår fra. Vær oppmerksom på at også disse kan gjenkjenne kasuistikken. Tidsskriftet forventer derfor at alle relevante behandlere og utredende avdelinger er informert når en kasuistikk skal publiseres.

Studer gode eksempler

Her er et utvalg artikler som du kan bruke som inspirasjon: