logo

Avansert søk
17.04.2012

Det er retten som avgjør

Legens posisjon i retten har alltid vært problematisk. I retten er vitenskapen underlagt den juridiske autoritet. Og det er kontinuerlig strid om det er medisinske eller psykologiske prinsipp som skal være førende for tilregnelighet.
Illustrasjonsfot: iStockphoto
Illustrasjonsfot: iStockphoto

Dette belyses i to kommentarer i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 7/12. Debatten om normalitet, utilregnelighet, psykiatrisk diagnostisering og sakkyndighet har blusset i kjølvannet av terroren 22. juli. Tidsskriftet publiserer i dette nummeret en en temaserie om rettspsykiatri og tilregnelighet.

Legen som sakkyndig

Aina Schiøtz, professor i medisinsk historie ved Universitet i Bergen viser i kommentaren Legen som sakkyndig – rollen og historien hvordan legen i retten må forholde seg til en autoritet som representerer en annen kultur og har et annet samfunnsoppdrag.  I denne rollen er det heller ikke uvanlig at profesjonens tradisjonelle yrkesjustis tilsidesettes.

- I saker med stor publisitet oppstår det gjerne et behov hos enkelte for å overbevise om legestandens kompetanse og dyktighet for slik å ivareta profesjonens prestisje og ære. Men fristelsen til å posisjonere seg og påberope seg rollen forvalter av «den rette lære» er unektelig tilstede. Det gjelder psykiatere så vel som fagfolk fra andre medisinske spesialiteter, skriver Schiøtz.

Schiøtz hevder også at til tross for et udiskutabelt autoritetsforhold, har det ikke så rent sjelden vært beleilig for juristene å overlate de vanskelige spørsmålene om for eksempel tilregnelighet og særreksjoner til psykiaterne. Juristene har i så måte skjøvet de sakkyndige foran seg.  

Utilregnelighetsregelen – moden for revisjon?

I kommentaren Utilregnelighetsregelen – moden for revisjon? argumenterer rettspsykiater Randi Rosenqvist for en ny lovkommisjon som kan utrede utilregnelighetsbestemmelsen nærmere.

- Da dagens strafferettslige betegnelser ble foreslått, var ønsket å finne en mer nøytral betegnelse enn det gamle begrepet sinnssyk. Jeg tror at det var uheldig å koble dette til medisinsk diagnostiske begrep. Psykiatriske diagnoser vil endres, mens straffeloven ikke skal endres som et resultat av dette, skriver Rosenqvist.

 Rosenqvist foreslår også en løsning med å etablere «sikkerhetssykehjem» innen spesialhelsetjenesten, for kronisk potensielt farlige personer med psykiske avvik og at det bør utredes om det er mulig å harmonisere loven om psykisk helsevern og straffeloven slik at det ikke er personer som faller mellom lovene.

- Det vil undergrave utilregnelighetsbegrepet om utilregnelige voldsforbrytere som ikke lenger er i behov av aktiv psykiatrisk behandling skal overføres til fengsel, skriver Rosenqvist.