Ordet epilepsi kommer fra det greske epilambanein - plutselig angrep. Anfallenes plutselige voldsomhet har til alle tider ledet til årsaksforklaringer utenfor den syke selv, i magi og religion. Først 2 000 år etter at Aristoteles forsto at epilepsi var en hjernesykdom, er den ikke lenger omgitt av overtro. Å leve med epilepsi er likevel å leve med det uforutsigbare.