Generelle språkråd

  • Velg det riktige ordet, unngå unødvendige fremmedord (pasient ikke kasus, forløper ikke precursor)
  • Velg det korte ordet (problem ikke problematikk, symptomer ikke symptomatologi)
  • Vær varsom med bruken av forkorting. Forklar forkortinger første gang, og forsøk å skrive om for å unngå mange eller gjentatte forkortinger
  • Bruk direkte språk (jeg/vi ikke undertegnede, pasienten døde ikke pasienten gikk ad mortem)
  • Unngå pompøse vendinger og moteord (pass deg for fasiliteter, potensiell, vinkling, problemkompleks etc.)
  • Bruk korte setninger (sett punktum i tide)
  • Bruk aktiv, ikke passiv form (Vi startet behandlingen, ikke behandlingen ble startet)
  • Ikke snu setningen (Det er imponerende at pasienten kom gjennom krisen ved egen hjelp ikke At pasienten kom gjennom krisen ved egen hjelp er imponerende)
  • Skriv ikke setninger med et flytende partisipp, dvs. at setningen mangler et (underforstått) substantiv (Etter å ha tilført kontrast, ble bildene vurdert på ny)
  • Pass deg for lange innskutte setninger som skiller substantiv og verb (Den demente pasienten, spesielt i fremmede omgivelser, vandrer gjerne formålsløst omkring)
  • Fall ikke for fristelsen til å bruke et bilde, en metafor, som du ofte ser på trykk. Og pass deg for å blande bilder av typen "å mele sin syke mor", eller "spiren ble sådd for ti år siden". For ikke å snakke om utilsiktede kombinasjoner som "astmatikere blåser liv i ny forening". Slikt forekommer dessverre oftere enn man skulle tro.
     Fra Nylenna M. Klar tale - tydelig tekst. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.
  • Betegnelser bygd på egennavn brukes enten stor bokstav og bindestrek, f.eks.: Ebola-virus eller oftere sammenskriving og liten bokstav, f.eks.: petriskål, langerhansceller.
    Betegnelser bygd på egennavn omdannes ofte til adjektiv ved at man tilføyer -ske og skriver dem med liten bokstav, f.eks.: schwannske celler men stor bokstav ved dobbeltnavn, f.eks.: Virchow-Robinske rom