Presentasjon av forskningsmetode og resultater

Tidsskriftet stiller spesifikke krav til presentasjon av forskningsmetode og resultater i originalartikler.

Vi anbefaler generelt at du rådfører deg med en person med metodekompetanse før studiestart.

Nedenfor har vi trukket frem punkter som må være lett å finne svar på i manuskriptet.
Uklar eller mangelfull beskrivelse av disse punktene gjør det erfaringsmessig vanskelig å vurdere manuskriptet. Listen er ikke ment å være uttømmende: 

  1. Hva er forskningsspørsmålet?
  2. Hvilken metode har du brukt for å besvare forskningsspørsmålet?
    Er dette en intervensjonsstudie eller er studien observasjonell? Beskriv intervensjon eller eksponering.
  3. De fleste studier inkluderer ikke hele pasientpopulasjonen. I stedet studeres et utvalg av pasienter, og man benytter resultatene til å trekke generelle slutninger. For å kunne vurdere om, og til hvilken populasjon, resultatene er generaliserbare, er det viktig å beskrive utvalget av pasienter (inklusjons- og eksklusjonskriterier, samt frafall). Et flytskjema er ofte nyttig.
  4. Begrunn antall pasienter inkludert i studien. Beskriv eventuelle styrkeberegninger.
  5. Beskriv sammenlikningsgrunnlaget. F.eks. om intervensjonsstudier er randomisert, om kontrollpersoner er samtidige eller historiske, om endring over tid (før-etter) eller om det er ingen sammenlikning.
  6. Hvilke variabler er målt og hvordan? Beskriv eksponerings- og utfallsvariabler.
  7. Beskriv hvordan dataene er analysert. Vurder nøye om det er grunnlag for å gjøre statistiske tester eller om det er mer hensiktsmessig å presentere resultatene deskriptivt. Utfør tester kun for reelle hypoteser. Unngå post
    hoc-analyser. Dersom du har benyttet regresjonsmodeller, må det fremgå hvordan du har gått frem for å avgjøre hvilke variabler som skal inngå i den endelige modellen.
  8. Presentasjon av resultater.
    • Som hovedregel skal både antall og prosentangivelser (normalt uten desimaler) brukes. Ved studier med 20 eller færre deltakere kan det siste sløyfes.
    • Presenterte effektmål skal angis med et mål for usikkerhet, f.eks. konfidensintervall. Det kan være hensiktsmessig i tillegg å angi en p-verdi.
    • Forskjeller mellom grupper ønskes primært oppgitt som absolutte forskjeller. Eksempel: Ved bruk av legemidlet X ble diastolisk blodtrykk redusert med gjennomsnittlig 4,3 mm Hg, fra 98,7 mm Hg til 94,4 mm Hg (95% KI 2,3-6,3, p = 0,017).
    • Dersom effektmålet er en relativ risiko eller en oddsratio, bør andelene som ligger til grunn for estimatet også angis. Eksempel: Risikoen for bivirkninger var 12% med standardbehandling og 4% med ny behandling (relativ risiko 0,33; 95% KI  0,07-1,57,  p = 0,14).
    • Alle p-verdier ≥ 0,001 skal angis med eksakt tallverdi og inntil tre desimaler. For p-verdier som er mindre enn 0,001, skrives p < 0,001. Ved signifikanstesting av mange sammenhenger bør korreksjon av p-verdier for multippel testing vurderes.
    • Ved bruk av regresjonsmodeller ønskes angivelse av så vel ujusterte som justerte effekter. Det må fremgå hvilke variabler det er korrigert for i den justerte analysen.
  9. Diskusjon
    • Var metoden egnet til å besvare forskningsspørsmålet?.
    • Hvem kan resultatene generaliseres til?
    • Beskriv studiens styrker og svakheter.
    • Drøft betydningen av funnene.
  10. I Tidsskriftet legger vi stor vekt på at statistikk brukes der det er nødvendig som supplement, men ikke som erstatning for klinisk vurdering av studieresultatene. Fokuser på konfidensintervaller heller enn p-verdier og skill tydelig mellom klinisk signifikante forskjeller og slike som ”kun” er statistisk signifikante. For eksempel er p-verdier < 0,05 ikke nødvendigvis ensbetydende med at en observert forskjell er av klinisk betydning. Omvendt er heller ikke tilsynelatende klinisk relevante effekter nødvendigvis av interesse dersom tilhørende p-verdi er høy.

Forslag til litteratur