Oversiktsartikkel

En god oversiktsartikkel skal både oppsummere kunnskapsgrunnlaget, tolke, vekte og vurdere kunnskapen som artikkelen er basert på.

Denne artikkeltypen omfatter oversiktsartikler med unntak av metaanalyser. En god oversiktsartikkel skal både oppsummere kunnskapsgrunnlaget, tolke, vekte og vurdere kunnskapen som artikkelen er basert på. Gode og relevante oversiktsartikler er av stor betydning for den enkelte leges praksis og for legenes innflytelse i helsetjenesten.

Slik bygger du opp artikkelen

Oversiktsartikler kan inneholde inntil 3 000 ord, inkludert litteraturliste og et strukturert sammendrag på inntil 200 ord .

Du begynner med en kort innledning, hvor du presenterer temaet og hensikten med artikkelen. Deretter følger et avsnitt der du gjør rede for artikkelens kunnskapsgrunnlag. Tidligere har artiklene hatt et kort metodeavsnitt, som stort sett har vært begrenset til en angivelse av om litteratursøket har vært «systematisk» eller «ikke-systematisk». Vi ser at disse formuleringene har vært uheldige og lite klargjørende. Vi ønsker at artikkelforfatterne grundig redegjør for sine kilder, slik at f.eks. litteraturen artikkelen er basert på, kan gjenfinnes av andre. Begrepene «systematisk» eller «ikke-systematisk» har vi nå gått helt bort fra. Avsnittet bør være så detaljert at det blir lett for leseren å forstå hvilket kunnskapsgrunnlag artikkelen er basert på. Vi anbefaler at du gjør et grundig søk i kildelitteratur og databaser der du angir følgende: søkeord, kilder (databaser, gjennomgang av referanselister osv.), avgrensinger ved søket (dato søket ble avsluttet, språk, type studier osv.) og antall treff ved søkene. Uansett om artikkelen er basert på litteratursøk eller f.eks. personlig litteraturarkiv, må du angi kriteriene for utvelgelse og begrunnelsen for kriteriene.

Du må gjøre rede for hvor kunnskapen er usikker eller mangelfull, og det bør fremgå hvis det er stor uenighet i fagmiljøene omkring områder som du omtaler.

For de fleste oversiktsartikler vil det være viktig å planlegge litteratursøket nøye, gjerne i samarbeid med et bibliotek. Detaljert beskrivelse av søkestrategien kan etter avtale med redaksjonen publiseres kun i Tidsskriftets nettversjon av artikkelen.

Etter beskrivelsen av kunnskapsgrunnlaget står du fritt til å velge en inndeling av artikkelen som du anser som hensiktsmessig. Den siste mellomtittelen bør vanligvis benevnes Diskusjon. Det er viktig å huske at din selvstendige fortolking av kunnskapen er et vesentlig element i en god oversiktsartikkel. En oversiktsartikkel bør munne ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger.

Artikkelens hovedbudskap oppsummeres i 2-4 korte setninger. Hvert punkt skal bestå av kun én setning og skal gi leseren anledning til raskt å gjøre seg kjent med forfatternes hovedfunn og konklusjoner. Unngå å bruke identiske setninger i hovedbudskap og sammendrag.

Litteraturlisten settes opp i henhold til Tidsskriftets praksis.

Det er ønskelig med gode tabeller, figurer og levende bilder som bidrar til å fremheve artikkelens budskap og elementer. 

Vi hjelper deg med

  • språklig bearbeiding
  • rentegning av figurer og tabeller
  • redigering og klargjøring av video og bilder
  • oversettelse til engelsk.

Sett deg inn i veiledningen for

Lever inn manuskriptet