Annonse
Annonse

Flere må organisere seg

Lise B. Johannessen Om forfatteren

- Det skjer store endringer i arbeidslivet som følge av digitalisering og globalisering. Det er derfor viktigere enn noen gang å ha en sterk arbeidstakerstemme, sier leder i Akademikerne Kari Sollien.

/sites/default/files/article--2017--10--17-20-18--AF_17-20-18-01.jpg

FELLES MÅL: Leder i YS Jorunn Berland (t.v.), LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, Kari Sollien, leder i Akademikerne og leder i Unio Ragnhild Lied ser fremover. Foto: Christine Rian Johannessen

Akademikerne går nå sammen med LO, YS og Unio for å få flere til å organisere seg.

- Høy organisasjonsgrad er avgjørende for høy velferd og verdiskapning, og er viktig for samfunnet og for den enkelte, sier Sollien.

Økte mest

Akademikernes medlemstall økte med 6 000 i 2016 og har nå nærmere 199 200 medlemmer. Tekna og Legeforeningen utgjør den største andelen. Per 7. september hadde Legeforeningen 34 436 medlemmer, en økning på mer enn 1 000 siden september 2016.

- Flere tar høyere utdannelse, og Akademikerne har derfor en klar ambisjon om å øke langt mer i årene som kommer, sier Akademikerlederen.

Det er forskjell mellom ulike bransjer og yrkesgrupper når det gjelder antall organiserte. Mens offentlig sektor har en organisasjonsgrad på nærmere 80 prosent, har privat sektor under halvparten (38 prosent).

Færre organiserer seg

De senere årene har organisasjonsgraden i Norge sunket gradvis. I dag ligger den i underkant av 50 prosent. I august presenterte derfor de fire arbeidstakerorganisasjonene et felles prosjekt for å heve organisasjonsgraden. Saken ble først omtalt i Klassekampen.

Sammen vil de kartlegge årsakene til den fallende organisasjonsgraden, for deretter å fremme politiske tiltak – og se hva organisasjonene selv kan gjøre.

- Vi håper ett resultat av dette prosjektet vil være at vi får bedre kunnskap om hva som trengs. Vi starter et felles arbeid, både for å få mer kunnskap og for å finne tiltak for oss selv, politikere og arbeidsgivere, sier Sollien.

Synliggjøre

Hun påpeker at organisasjonene selv har et stort ansvar.

- Det handler både om å synliggjøre og å snakke om den viktige jobben vi gjør både for den enkelte og for samfunnsutviklingen i stort. I tillegg må vi jobbe for å gjøre oss enda mer relevante for arbeidslivet slik det ser ut i dag: Teknologien endrer arbeidslivet, og vi vil fremover få flere gründere og frilansere som må bli en del av det velordnede arbeidslivet, sier hun.

Kari Sollien understreker at den innbyrdes konkurransen mellom hovedorganisasjonene ikke overskygger et felles mål om økt organisasjonsgrad totalt.

- En kjerne i den norske modellen er fordragelighet i både enighet og uenighet. Dette er et godt eksempel: Vi er rykende uenige på noen områder, men kan legge det bort når det handler om å ta samfunnsansvar på dette viktige området.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse