Annonse
Annonse

Tankekjør – et psykiatrisk faguttrykk uten mening?

Alv A. Dahl Om forfatteren

I stadig flere psykiatriske journaler og epikriser står det at «pasienten plages av tankekjør», men har dette uttrykket egentlig noen faglig mening?

Det finnes mange psykiske symptomer, og felles er dessverre ofte upresise definisjoner (1).

Som aldrende psykiater har jeg undret meg over at yngre fagfolk i journaler og epikriser slår fast at pasienter plages med «tankekjør». De bruker uttrykket beskrivende for pasienters opplevelser, mens jeg sjelden hører pasienter bruke det. Uttrykket fantes ikke da jeg tok spesialistutdanning, så kan det dreie seg om et nytt symptom som ikke var beskrevet ennå i 1970-årene? Riksmålsordboken definerer «kjør» som «stor travelhet» (2), men om «tankekjør» er uttrykk for «travle tanker», får vi bare et nytt definisjonsproblem. Uttrykket «å være på kjøret» beskriver personer som ruser seg ukontrollert, så kan «tankekjør» ha noe med manglende kontroll å gjøre? «Kjør i vei!» har med fart å gjøre, så kan «tankekjør» handle om raske tanker under liten kontroll? Men er ikke den opplevelsen allerede dekket av symptomet «tankeflukt» (3)? Fagfolk beskriver imidlertid «tankekjør» hos pasienter med andre diagnoser enn bipolar lidelse. I en norsk lærebok i psykiatri finner jeg: «kaotiske tanker («tankekjør»)» (4). Etter dette sier jeg med Faust: «Da steh‘ ich nun, ich armer Tor, und bin so klug als wie zuvor!» (5).

På engelsk synes «racing thoughts» å være mest dekkende, mens «churning thoughts» virker litt på siden. Ingen av uttrykkene finnes i Campbells store psykiatriske ordbok (6). «Racing thoughts» gir 133 treff i PubMed, og de handler om «tankeflukt». Min konklusjon er derfor at uttrykket «tankekjør» bør begraves i stillhet, om ikke en redningsmann/-kvinne snarest presenterer definisjon og nytteverdi.

1

Oyebode F. Sims’ symptoms in the mind: textbook of descriptive psychopathology. 5. utg. Philadelphia, PA: Saunders Elsevier, 2014.

2

Guttu T, Skadberg K, Wettergreen-Jensen I. red. Riksmålsordboken. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1977.

3

Haver B, Ødegaard KJ, Fasmer OB. red. Bipolare lidelser. Bergen: Fagbokforlaget, 2012.

4

Malt UF, Andreassen OA, Melle I et al. red. Lærebok i psykiatri. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012.

5

Goethe JW. Faust. 1. Teil. Ditzingen: Reclam Verlag, 1996.

6

Campbell RJ. Campbell’s psychiatric dictionary. 9. utg. Oxford: Oxford University Press, 2009.

Kommentarer

(3)

Erlend Hem

Alv A. Dahl argumenterer for at ordet «tankekjør» har en uklar betydning og derfor ikke bør brukes i faglig sammenheng.

Ulrik Malt

Kollega Alv A. Dahl tar opp et interessant spørsmål, nemlig om ordet tankekjør egentlig bare er en neologisme som ikke gir tilleggsinformasjon ut over betegnelser som f.eks. tankeflukt. Slik jeg ser det har betegnelsen tankekjør en litt annen betydning enn tankeflukt. Tankeflukt, også kalt idéflukt, sikter til hurtige og flyktige idèassosiasjoner. Klinisk vil det ofte komme til uttrykk i form av at pasienten stadig skifte samtaleemne og overdreven rask assosiasjonsrikdom. Men tankekjør er ikke nødvendigvis kjennetegnet av flyktige idéassosiasjoner.

Alf A. Dahl

Jeg takker Erlend Hem og Ulrik Malt for deres engasjement omkring uttrykket tankekjør. Hem tar utgangspunkt i hvordan uttrykket brukes i skjønnlitteraturen og i bruksmåter ellers. Mens psykopatologiske uttrykk som paranoid eller hysterisk stadig glir ut i dagligspråket, går språkutviklingen sjelden motsatt vei. Spørsmålet blir da om den deskriptive psykopatologien vinner noe ved å inkludere tankekjør? Dette reiser det interessante spørsmålet om psykens patologiske uttrykksformer er endelig og for lengst beskrevet av tidligere tiders psykopatologer.

Annonse
Annonse