Annonse
Annonse

Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger

Christina Søyland Hassfjell, Tom Kristian Grimsrud, William J.F. Standring, Steinar Tretli Om forfatterne

Kommentarer

(3)
Pål Biseth
Om forfatteren

Hvordan forklarer artikkelforfatterne at Ullensvang kommune, med svært høy radonforekomst, er sterkt underrepresentert på lungekreftstatistikken? (1, 2)

Litteratur
1. Norges geologiske undersøkelse. Radonaktsomhet i Ullensvang kommune. http://geo.ngu.no/kart/radon/ (29.8.2017)
2. Kreftregisteret. Låg førekomst av lungekreft i Ullensvang herad. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/Lag-forekomst-av-lungekr... (29.8.2017)​

Odd Magne Solheim
Om forfatteren

Pål Diseth ber om forklaring på at Ullensvang har færre lungekrefttilfeller enn radonforekomstene skulle tilsi.

I Kreftregisterets statistikk er dette kommentert på følgende måte: "Den mest nærliggande forklaringa er at røykevanane i Ullensvang har vore meir gunstige enn elles i landet."

Røyking er altså en så dominerende faktor for lungekreft at man ikke kan forvente variasjoner i radonforekomster skal gi utslag på lungekreftstatistikken på kommunenivå. I tillegg bør følgende tas med i betraktningen: For det første, selv om det er stor andel av boliger med høye radonverdier i tettstedet Kinsarvik, har kommunen også tettsteder med lave radonforekomster. For det andre har lungekreft lang latenstid. En stor andel av husene med høye radonverdier er av nyere dato. Kreftstatistikken det refereres til bygger på tall frem til 2008. For det tredje flytter folk fra kommune til kommune. Det er grunn til å anta at mange som har vokst opp med høye radonverdier i Kinsarvik, har flyttet til andre kommuner.

Sverre Langård, Per Søstrand
Om forfatterne

Det foreligger en rekke studier om sammenhengen mellom radon og lungekreft, og de spriker i den grad at årsakssammenheng er høyst usikker. Forfatterne bygger sine konklusjoner på én publikasjon.

I tillegg henviser forfatterne til en rapport som i sin helhet er trykket i SJWEH (3) - sannsynligvis uten vurdering av kollegaer.
I den fullstendige rapporten, som er på 84 sider og trykket i SJWEH (3), er kategoriseringen av eksponerte og referansepersoner vist på side 37 i tabell 32. Det framgår i tabellen at i gruppen på 7148 lungekrefttilfeller er eksponeringen estimert høyere enn 800 Bq m-3 for 11 av de 7.148 lungekrefttilfellene, mens det tilsvarende antallet blant de 14208 referentene er 14. I publikasjonen i BMJ (2), med de samme 7148 lungekrefttilfellene og 14208 referansepersonene, er de motsvarende tallene estimert til å være 66 og 114. Transformasjonen av 11 tilfeller og 14 referenter i den opprinnelige rapporten - til henholdsvis 66 og 114 i publikasjonen gir berettiget mistanke om ad hoc justeringer på tvilsomt vitenskapelig grunnlag.

For eksempel i Sverige og i Tyskland ble eksponeringen for radon blant de som ikke hadde lungekreft, estimert til å være høyere enn eksponeringen for radon blant lungekrefttilfellene. De absolutte nivåene varierte mye i ulike land, faktisk med en faktor på 10; fra ca. 50 Bq m-3 i Tyskland (49 Bq m-3 blant lungekrefttilfellene og 51 Bq m-3 blant referentene) til ca 500 Bq m-3 i Tsjekkoslovakia (528 Bq m-3 blant lungekrefttilfellene og 493 Bq m-3 blant referentene). Forskjellen på 3.4 Bq m-3 i de ni landene i gjennomsnitt, estimert fem til 35 år tilbake i tid, er mer sannsynlig en tilfeldighet enn en årsak til lungekreft!

Underkommunisering av begrensninger i metoder tok verdens fremste epidemiologer tidlig avstand fra (4). Ser man bort fra svakheter i grunnlagsmaterialet kan man forville seg inn i absurde lek med tall. Som grunnlag for hypoteser kan imidlertid slik lek med dataprogrammer være lærerikt.

Beregning av eksponeringsrelatert årsakbidrag til ulike cancerformer i populasjoner kan være en nyttig øvelse for å kunne sette inn forebyggende tiltak mot de ulike årsakene til cancer. Eksponeringsestimatene til Darby et al. (2,3) er imidlertid et høyst usikkert grunnlag for estimering av radonassosierte tilfeller av lungekreft - både i Norge og i andre land.

Litteratur
1. Hassfjell CS, Grimsrud TK, Standring WJF et al. Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger. Tidsskr Nor Legeforen 2017 DOI: 10.4045/tidsskr.16.0127
2. Darby S, Hill D, Auvinen A et al. Radon in homes and risk of lung cancer: collaborative analysis of individual data from 13 European case-control studies. BMJ 2005; 330: 223.
3. Darby S, Hill D, Deo H et al. Residential radon and lung cancer - detailed results of a collaborative analysis of individual data on 7.148 persons with lung cancer and 14.208 persons without lung cancer from 13 epidemiologic studies in Europe. Scand J Work Environ Health 2006; 32:1-83.
4. Taubes G. Epidemiology faces its limits. Science 1995; 269:164-69.