Annonse
Annonse

Proliferasjonsmarkører ved brystkreft

Gøril Knutsvik (Se biografi)

Mitosetelling har prognostisk betydning og kan benyttes for subklassifikasjon av hormonreseptor positiv brystkreft.

/sites/default/files/2017--T-17-0221-01-LegeL-Dok.jpg

Gøril Knutsvik. Foto: Anne Sissel Herdlevær

Den prognostiske betydningen av proliferasjonsmarkører i brystkreft er godt dokumentert. Studier har vist at pasienter med brystkreft som viser høy proliferasjon, kan ha nytte av adjuvant terapi med taksaner.

Siden 2010 har proliferasjonsmarkøren Ki67 vært benyttet i Norge for å velge ut pasienter til adjuvant kjemoterapi. Internasjonalt finnes imidlertid ingen full enighet om hvordan man skal vurdere Ki67, eller hvilken terskelverdi som skal benyttes. Manglende standardisering av Ki67-analyse fører til variasjon i Ki67-tallet mellom ulike patologiavdelinger, med potensielle behandlingsmessige konsekvenser.

I mitt doktorarbeid har vi fokusert på ulike metoder for å vurdere proliferasjon i brystkreft. Vi har benyttet en populasjonsbasert brystkreftserie som omfatter 534 pasienter mellom 49 – 70 år, diagnostisert med primær brystkreft i Hordaland, som en del av mammografiprosjektet i tidsrommet 1996 – 2003. Vi har undersøkt tre proliferasjonsmarkører (mitosetall, Ki67 og pHH3-immunhistokjemi) på preoperative nålebiopsier, snitt fra operasjonspreparat og på vevsmikromatriser.

Våre funn indikerer at mitosetall kan benyttes som et supplement og kanskje erstatte Ki67 for subklassifikasjon av luminal brystkreft. Dette har bidratt til en endring av de norske retningslinjene for mammapatologi. Fra februar 2017 vil mitosetallet rapporteres ved alle invasive karsinom, i tillegg til Ki67.

Disputas

Gøril Knutsvik disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 31. oktober 2016. Tittelen på avhandlingen er Biomarkers in breast cancer, with special focus on tumor cell proliferation.

Kommentarer

(0)

Siste artikler

Annonse
Annonse