Annonse
Annonse

Wada og WADA

Karl O. Nakken Om forfatteren

Wada-testen har sitt navn etter nevrologen Juhn A. Wada. Den må derfor skrives nettopp slik, med stor forbokstav og resten små.

I 1949 utviklet den japanske nevrologen Juhn A. Wada (f. 1924) en test der først den ene, så den andre cerebrale hemisfæren ble midlertidig satt ut av spill ved hjelp av et kortvirkende barbiturat. Undersøkelsen kalles for intracarotid sodium amobarbital procedure, eller rett og slett Wada-testen.

Wada-testen ble opprinnelig utviklet som en metode som tillot unilateral elektrokonvulsiv behandling for pasienter med psykose, men den fikk nokså snart et helt annet bruksområde (1). Ved å teste pasientene underveis kan man få kunnskap om hvilke av de to hemisfærer som i særlig grad ivaretar språk- og hukommelsesfunksjoner. Metoden har derfor i mange år vært benyttet i den preoperative utredningen av kandidater for resektiv epilepsikirurgi. I dag er testen delvis avløst av mindre invasive metoder, først og fremst funksjonell MR (1).

I sykejournaler ser jeg den ofte omtalt som WADA-test. Det leder tanken naturlig hen på Verdens antidopingbyrå (World Anti-Doping Agency, WADA). Men Wada-testen er vitterlig ingen dopingtest!

1

van Emde Boas W, Juhn A. Wada and the sodium amytal test in the first (and last?) 50 years. J Hist Neurosci 1999; 8: 286 - 92.

Kommentarer

(0)

Siste artikler

Annonse
Annonse