Annonse
Annonse

Verdens første p-verdi

Kristoffer Herland Hellton, Jo Røislien Om forfatterne

En p-verdi er ikke det du tror den er.

/sites/default/files/article--2017--05--17-0332--MTA_17-0332-02_Verdens-forste-p-verdi.jpg

Figur 1 Utdrag fra det originale datasettet til John Arbuthnot (1667-1735) (2)

Statistikk handler om å kvantifisere usikkerhet. Å tallfeste hvor sikre, eller usikre, vi er på noe. Hvis vi for eksempel observerer en forskjell i måleverdier mellom to grupper, blir det statistiske spørsmålet: Er forskjellen, når vi tar hensyn til usikkerheten, reell eller skyldes den bare tilfeldigheter? Den vanligste måten å besvare dette spørsmålet på er med statistikkens kanskje mest utskjelte størrelse: p-verdien.

Bruken av p-verdier, og hva p-verdien betyr, har fått økende oppmerksomhet og kulminerte i 2016 med at American Statistical Association gjorde noe de nesten aldri gjør. De kom med en uttalelse, om hva p-verdien er – og ikke er – og hvordan den skal brukes (1).

En vanlig forståelse av p-verdien er at den er «sannsynligheten for at resultatet kan ha oppstått tilfeldig». Men dette er fundamentalt galt og en av misforståelsene American Statistical Association (ASA) ville til livs: Hva er feil med utsagnet – og hvorfor er det problematisk?

Sjelden hendelse?

I 1710 satt den matematikkinteresserte legen John Arbuthnot (1667-1735) og tenkte på babyer. Kom gutte- og jentebabyer virkelig til verden med like stor sannsynlighet? Eller var Guds forsyn slik at forholdet mellom kjønnene måtte være noe annet enn 50/50? Arbuthnot trålte kirkebøkene og talte opp antall døpte babyer i London fra 1710 og tilbake til 1629, i alt 82 år med data (fig 1).

Antallet nyfødte varierte fra år til år, og antallet guttebabyer og jentebabyer var heller aldri nøyaktig likt. Det var som forventet. Det bemerkelsesverdige var at det i alle de 82 årene ble født flere guttebabyer enn jentebabyer. Men Arbuthnot ville ikke trekke forhastede slutninger. Denne tilsynelatende systematiske forskjellen kunne fortsatt skyldes naturlig variasjon og tilfeldigheter. Så hvordan kunne han avgjøre om tallene talte for at Gud hadde en finger med i spillet?

Arbuthnot tenkte seg om. Og kom frem til følgende: Det er bare to mulige utfall. Enten er forholdet mellom kjønnene nøyaktig 50/50, og vi har simpelthen observert en sjelden hendelse, eller så er ikke forholdet mellom kjønnene 50/50. Om nullhypotesen er at sjansen for å føde en gutt er 1/2, så kan vi regne ut sannsynligheten for å observere 82 år på rad med flere guttebabyer enn jentebabyer:

/sites/default/files/article--2017--05--17-0332--MTA_17-0332-01_Verdens-forste-p-verdi.jpg

Dette er verdens første p-verdi. Den er ekstremt liten. Sannsynligheten er omtrent like stor som å finne et helt bestemt, men tilfeldig, sandkorn i Sahara, og Arbuthnot konkluderte med at en 50/50-fordeling var urimelig (2).

Det er over 300 år siden Arbuthnots utregning, men den matematiske definisjonen av en p-verdi er uforandret. P-verdien er ikke sannsynligheten for at sannheten er 50/50, men sannsynligheten for å få akkurat det resultatet vi har fått hvis sannheten er 50/50. Nullhypotesen er en del av p-verdien.

Et målebånd

Det er mai, og du sitter inne med gardinene trukket for. Du lurer på om du skal ta deg en tur ut, men orker ikke å gå bort til døren og kikke ut. Det er klart, hvis det regner, gidder du ikke å gå ut. Men hvis det er sol, kunne det vært fint med en luftetur! Det er bare to muligheter. Enten er det sol ute, eller så er det ikke sol. Det er mai, og da er det gjerne fint vær, så nullhypotesen er at det er sol ute, mens alternativet er at det ikke er det.

Heldigvis kommer data gående inn døren. Kjæresten din kommer inn i rommet. Klissvåt. Nå har du både en hypotese, og du har data. Helst vil du at p-verdien skal fortelle deg sannsynligheten for at det er sol ute. Men det går ikke. Det p-verdien kan si, og sier, er sannsynligheten for at kjæresten din er klissvåt hvis det faktisk er sol ute. Og den p-verdien bør være liten.

I uttalelsen til American Statistical Association står det at ”P-values do not measure the probabilty that the studied hypothesis is true, or the probability that the data were produced by random chance alone. It is a statement about data in relation to a specified hypothetical explanation, and is not a statement about the explanation itself.”

P-verdien er ikke et orakel som avslører om vi har funnet sannheten, men et målebånd som måler dataene eller bevisene opp mot én bestemt hypotese.

1

Wasserstein RL, Lazar NA. The ASA’s statement on p-values: context, process, and purpose. Am Stat 2016; 70: 129 - 33.

2

Arbuthnot J. An argument for divine providence, taken from the constant regularity observed in the births of both sexes. Philos Trans R Soc Lond 1710; 27: 325 - 36.

Kommentarer

(2)

Vinjar Fønnebø

Definisjonen av p-verdien gitt her er den eneste gyldige. Tenk om alle statistiske lærebøker og forelesere hadde sagt det samme. Det hadde spart studenter og andre for mye forvirring!!

Arne M. Skjold

Takk for fin artikkel. En liten kommentar. I artikkelen står det: "P-verdien er ikke sannsynligheten for at sannheten er 50/50, men sannsynligheten for å få akkurat det resultatet vi har fått hvis sannheten er 50/50."
Det burde vel her strengt tatt stå: ".., men sannsynligheten for å få akkurat det resultatet vi har fått - eller et mer ekstremt resultat - gitt at "nullhypotesen" er riktig (en nullhypotese som i dette tilfellet ville være at sannheten er 50/50)."

Siste artikler

Annonse
Annonse