Annonse
Annonse

Re: Mer til skade enn til gagn – hvor mye skal pasientene vite?

Linda T. Roten (Se biografi)

I likhet med Frederik Kragerud Goplen mener jeg det er viktig å gi god informasjon på riktig måte for å unngå misforståelser og engstelse. Samtidig måtte jeg spørre meg selv: Hva var det egentlig kvinnen og de andre reagerte på når de ble tilskrevet? Kunne det like godt være det at de ikke var klar over at de var oppført i Kreftregisteret de reagerte på? Hvem er det egentlig som er registrert i Kreftregisteret? Er jeg også registrert i Kreftregisteret, selv om jeg aldri har fått påvist kreft? Etter å ha vært inne på Kreftregisterets hjemmesider kom jeg faktisk frem til at: – Ja, mest sannsynlig er jeg også oppført i Kreftregisteret, på grunn av en endring i helseregisterloven i 2014. Denne endringen innebærer at opplysninger om personer som blir undersøkt for kreft via et screeningprogram og som registreres med normale funn, kan lagres i Kreftregisteret, med mindre de aktivt motsetter seg dette. Ettersom to av de eksisterende tre screeningprogrammene er forbeholdt kvinner, vil det også være mange flere kvinner oppført i Kreftregisteret til tross for at de verken har kreft eller forstadier til kreft. Videre vil jeg tro at de fleste, meg selv inkludert inntil nylig, ikke har tenkt over at deres personopplysninger og normale prøveresultater er tilgjengelig for forskning. Dermed er det særdeles viktig at forskere tar hensyn til dette når de skal tilskrive noen i forbindelse med et forskningsprosjekt hvor man skal undersøke risiko for kreft. Kanskje burde de som ikke har noen kreftdiagnose og som skal inngå i en kontrollgruppe få et eget tilpasset informasjonsbrev?

For øvrig er det noen vesentlige opplysninger, som er med på å forklare REKs behandling av studien, som er utelatt i innlegget til Olsen og medforfattere. I innlegget fremstilles det som at forskerne av REK ble pålagt å tilskrive 50 000 personer som er oppført i Kreftregisteret. Ut fra klagesaksvedtaket til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) fremgår det imidlertid at det kun var krav om å tilskrive 417 gjenlevende av 800 med påvist tarmkreft og 800 kontroller med adenom, men uten kreft. Jeg antar at det er disse personene det i innleggets første avsnitt refereres til som de «noen pasienter» der det skal gjennomgås pasientjournal for å supplere registerdata. For øvrig nevnes det ikke i innlegget i Tidsskriftet at man i tillegg skulle utføre molekylære analyser av DNA-, RNA- og proteinbaserte markører på vevsprøver fra disse pasientene. Vevsprøvene og opplysningene i pasientjournal er innhentet i helsetjenesten for diagnostikk og behandling av den enkelte pasient. Derfor foreligger det ikke noe informert samtykke for bruk av biologisk materiale og journalopplysninger til bruk i forskning her. Bruk av biologisk materiale i forskning er strengere regulert enn bruk av kun helseopplysninger. Selv om hovedregelen i medisinsk og helsefaglig forskning er informert samtykke har REK anledning til i å innvilge fritak fra samtykkekravet. Men for å kunne gjøre dette ved bruk av biologisk materiale innhentet i behandlingsøyemed til forskning må deltagerne på forhånd ha blitt informert om dette og ha fått mulighet til å reservere seg jf. helseforskningsloven § 28.

Kommentarer

(0)

Siste artikler

Annonse
Annonse