Annonse
Annonse

Re: Antibiotikabruk i sykehus og sykehjem

Stephanie Knudtzon, Jørgen Knudtzon (Se alle biografier)

I Tidsskriftet nr. 5/2017 omtales økende antibiotikaresistens (1) og bruk av bredspektret antibiotika ved urinveisinfeksjoner på sykehjem (2) med budskap om å følge de nasjonale retningslinjene for antibiotika bruk i primærhelsetjenesten (3). Vi har nylig publisert en evaluering av urindyrkningssvar og empirisk behandling hos 161 ikke-gravide kvinner med mistenkt akutt cystitt i en solopraksis (4). Vi fant signifikant oppvekst hos 62 % av 126 pasienter som startet antibiotikabehandling. E.coli stod for 75 % av infeksjonene, og for alle påviste bakterier var hyppigheten av resistens mot nitrofurantoin 7 %, pivmecillinam 20 %, trimethoprim 20 % og amoxicillin 33 %. For de to mest brukte antibiotika – pivmecillinam og trimethoprim – må man altså kunne påregne terapisvikt hos opptil 20 % av pasientene. 15 pasienter (9 %) hadde glede av dyrkningssvaret ved at de enten skiftet (n = 10) eller startet (n = 5) antibiotikabehandling.

Tilsvarende fant vi positiv nasofarynksdyrkningssvar hos knapt halvparten av pasientene med akutt sinusitt (n = 220) (upubliserte datea). Etter retningslinjene skal penicillin være førstevalg og behandling først gis etter symptomvarighet på minst en uke (3). I vår studie var bare 43 % av bakteriene følsomme for penicillin, hovedsakelig pga. oppvekst av Haemophilus influenzae (42 %) og Moraxella catarrhalis (10 %). Det bemerkes også at det ikke var noen signifikant forskjell i varighet av symptomer mellom de med og uten oppvekst. 14 % av pasientene enten skiftet (n = 18) eller startet antibiotikabehandling (n = 13) ut fra oppvekstsvar og manglende klinisk bedring. Vi antar at mange allmennpraktikere har tilsvarende erfaring med terapisvikt med penicillin ved bihulebetennelse, og at noen pasienter ikke lar seg motivere til å avvente behandling den første uken med symptomer.

Vi støtter opp under de norske retningslinjene for antibiotikabehandling ved cystitt og sinusitt, men vårt budskap er for det første at mange cystitter og sinusitter kan gå spontant over uten antibiotikabehandling. For det andre kan på fastlegekontorer dyrkningsprøver motivere pasienter til å avvente behandling og sikre målrettet antibiotikabehandling ved manglende spontanbedring. Man må dessverre akseptere at en del vil trenge bredspektret antibiotika. Denne fremgangsmåten vil føre til økt mikrobiologisk prøvetakning, men kan bidra til redusert bruk av antibiotika og mer målrettet behandling. For det tredje kan i legevaktsammenheng en vent-og-se-resept være en løsning, men norske erfaringer viser at knapt halvparten av pasientene henter ut en slik resept (5).

1

Simonsen GS. Antibiotikabruk i sykehus og sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 340. [PubMed]

2

Alberg T, Holen Ø, Blix HS et al. Antibiotikabruk og infeksjoner i sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 357 – 61. [PubMed]

3

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. www.antibiotikaiallmennpraksis.no/ (11.3.2017).

4

Knudtzon S, Knudtzon J. Usefulness of urine culture from healthy non-pregnant women with uncomplicated cystitis. Infect Dis (Lond) 2017; Mar 3: 1 – 3. [PubMed] [CrossRef]

5

Høye S, Frich J, Lindbœk M. Delayed prescribing for upper respiratory tract infections: a qualitative study of GPs’ views and experiences. Br J Gen Pract 2010; 60: 907 – 12. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse