Annonse
Annonse

Stavanger slår et slag for unge fastleger

Julie Kalveland Om forfatteren

Mange kommuner har problemer med å rekruttere leger til fastlegeordningen. I Stavanger tar de grep: Berit ble lokket med tett oppfølging og mindre papirarberid.

/sites/tidsskriftet.no/files/2017--T-9-17-AF-Skretting-01-s4.jpg

FORNØYD: Berit Marie Skretting har så langt ikke angret på valget om å gå fra sykehus til fastlegekontor. Foto: Privat.

Nylig utga Nasjonalt senter for distriktsmedisin en ny rapport hvor de peker på rekrutteringproblemer i fastlegeordningen. Rapporten viser blant annet at tre av ti ledige fastlegehjemler hadde stått ledig i mer enn ett år.

Stavanger kommune er en av kommunene som har slitt med å rekruttere nye, unge leger. Derfor har kommunen nå opprettet et prøveprosjekt hvor unge leger tilbys «introduksjonsstillinger». I oktober startet Berit Marie Skretting (31) i en slik stilling.

– Egentlig var planen min indremedisin. Jeg var LIS på Ringerike sykehus i Hønefoss og trivdes godt der. Så flyttet jeg til Stavanger. På sykehuset her var det en stressende arbeidshverdag med mye overtid, vakt og ikke lunsjpause, forteller Skretting.

– Det var uforenlig med å ha to barn på ett og tre år.

Mye å sette seg inn i

Ektemannen ble grunnen til at Berit Skretting søkte seg over til noe annet.

– Mannen min er fastlege og trives godt med det. Han tipset meg om introduksjonsstillingen, og fra første uke har jeg vært veldig fornøyd med valget.

Introduksjonsprogrammet i Stavanger kommune gir muligheten til å jobbe som vikar ved et legekontor i to år. Legen får tilbud om et eget introduksjonskurs og bytter på å vikariere for fastlegene ved kontoret. Småbarnsmoren setter stor pris på fleksibiliteten det gir å være fastlege.

– Når man har små barn er det fint å kunne planlegge selv. Nå kan jeg være med på påskefrokost i barnehagen, sier Berit Skretting.

Hun setter også pris på å ha varierte oppgaver, å kunne følge samme pasient over tid og å ha gode kollegaer å kunne spørre til råds.

Men kunne hun tenke seg å søke en egen hjemmel i dag?

– Nei, bare om det dukket opp en utrolig god mulighet. Det som taler imot er at det er en stor forpliktelse. Selve bøygen er det administrative arbeidet. Det er mye å sette seg inn, samtidig som jeg har småbarn hjemme, sier Skretting.

Lave forpliktelser

– Ordningen har vært veldig attraktiv, forteller kommuneoverlege Ivar Halvorsen.

– Vi har merket at mange synes allmennmedisin er et spennende og fascinerende fagfelt, men de vil ikke starte i egen hjemmel med en gang. Ordningen gjør at vi treffer et behov hos de unge legene til å få prøve seg med lave forpliktelser – uten at vi får byråkratiske vansker og store kostnader.

Halvorsen forklarer at dette gjør det mulig å tilby de unge legene et to-årig løp, uten å få vansker med fastlegens ansvar og kontinuitet. Kommunen er med, som avtalepart og som arrangør av introduksjonsdager om kommunens helsetjeneste.

– De unge vil ikke forplikte seg ennå, derfor søker de ikke på ledige hjemler, men de kan godt være vikar. Det ser ut til at de trenger litt tid, men så søker de hjemlene etter at de har fått litt erfaring, sier Halvorsen.

/sites/tidsskriftet.no/files/2017--T-9-17-AF-Oren-01-s5.jpg

VIL HJELPE: Allmennlegeforeningen ønsker å bidra aktivt sammen med kommunene for å løse rekrutteringsutfordringene, sier leder Tom Ole Øren.

Føles trygt

Berit Marie Skretting synes det er mange å forholde seg til når hun tar imot pasienter fra tre ulike lister og at pasienter kan komme først til henne, så til fastlegen, og så til henne igjen. Samtidig er det kvalitetssikring i det.

– Det føles trygt å kunne få en ekstra forsikring fra noen som har mer erfaring og kjenner pasienten fra før, sier hun.

Fordelen med ordningen er at den er enkel å forholde seg til.

– Jeg har ikke noe ansvar om kontoret kjøper et nytt ultralydapparat. Og jeg har ingen utgifter på kontoret bortsett fra at jeg betaler inn 30 prosent av det jeg tjener, forklarer hun.

Skretting føler hun har nok med å ta seg av pasientene og synes det er greit å slippe de økonomiske forpliktelsene:

– Da får jeg mer tid til det faglige.

/sites/tidsskriftet.no/files/2017--T-9-17-AF-Halvorsen-01-s5.jpg

ENKLE LØSNINGER: Kommuneoverlege Ivar Halvorsen mener det er mulig å gjøre små grep for å gjøre det mer attraktivt for unge å bli fastleger.

Trenger lokale løsninger

En annen som gleder som over initiativet i Stavanger er leder i Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren.

– Det er vår yngre kollegaer som er fremtiden, kommenterer Øren.

– Det er viktig med gode løsninger lokalt. Det er kommunnen som har hovedansvaret for å rekruttere nye fastleger, men vi i Allmennlegeforeningen ønsker å bidra aktivt. Øren peker på at det finnes eksempler på gode tiltak for å få flere til å søke seg til allmennmedisin, blant annet i Harstad og i Hordaland.

– Det er viktig at vi nå jobber for på flere fronter for å sikre kontinuitet i fastlegeordningen både i distriktet og i mer sentrale kommuner.

Vil fortsette

Stavanger kommune ønsker å bygge ut ordningen med introduksjonsstillinger på sikt, men i dag venter kommunen på en avklaring fra Helsedirektoratet.

– Det er enkle løsninger som trengs. Dette kan utvikles til å være noe flere kommuner kan få til, med lave kostnader, på en fleksibel måte, konstaterer Ivar Halvorsen.

Nå har mannen til Berit Marie Skretting nettopp kjøpt seg liste. Selv kunne hun også godt tenke seg å fortsette med allmennmedisin.

– Det ideelle for meg ville være å ha en liten liste, sammen med en deltidsstilling på sykehjem. To dager ett sted og tre dager på det andre – det hadde vært drømmejobben, sier hun med et smil.

Kommentarer

(0)

Siste artikler

Annonse
Annonse