Annonse
Annonse

Rask tilgang til viktig helseinformasjon

Lise B. Johannessen Om forfatteren

For første gang i historien får legene nå tilgang til medisinsk informasjon om hele den norske befolkningen gjennom kjernejournalen.

/sites/tidsskriftet.no/files/2017--T-6-17-AF-Kjernejournal-01-s9.jpg

INTEGRERT I ALLE SYSTEMER: Kjernejournal er den første digitale løsningen for deling av pasientinformasjon på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Illustrasjonsfoto Colourbox

– Med innføring av kjernejournal får legen mulighet for rask tilgang til viktig helseinformasjon om hele befolkningen inn i sitt journalsystem, uansett hvor i landet legen jobber og uansett hvor pasienten tidligere har vært til behandling, forteller Bent Asgeir Larsen. Han er rådgiver i Direktoratet for e‑Helse og fastlege ved Karrestad Legekontor i Halden.

Nasjonalt utbredt fra 1. mars

Alle har nå fått sin kjernejournal. Ordningen ble først tatt i bruk i deler av Trøndelag og Rogaland, men fra 1. mars i år er kjernejournal innført i hele landet.

Journalen er et nasjonalt varslingssystem for viktig informasjon og er nå integrert i alle elektroniske pasientjournalsystemer som brukes i allmennpraksis, på sykehus og AMK. Via et symbol i egen pasientjournal kan legen enkelt åpne kjernejournalen. Her ligger kritisk informasjon om pasienten, informasjon om legemidler, pårørendeinformasjon, navn på tidligere fastleger (inntil tre år tilbake) og tidligere behandlingssteder.

Med et raskt blikk i kjernejournalen kan nå legen blant annet se om andre leger har registrert kritisk informasjon på pasienten. I så fall vil kjernejournalsymbolet være rødt. I tillegg vil informasjonen man finner der være strukturert etter et etablert kodeverk.

Økt presisjon

– Hovedprinsippet er at det kun er leger som kan registrere kritisk informasjon; informasjon som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, men som er lett å overse med mindre legen blir tipset om det, forteller Larsen.

– Dette øker presisjonen av opplysningene og gir mindre risiko for tolkningsfeil og uklarheter, understreker han.

Som eksempel på kritisk informasjon nevner Larsen legemiddelallergier, implantater som pacemaker, tidligere komplikasjoner ved anestesi, pågående strålebehandling, cytostatika m.m.

Men, påpeker han, også i det daglige arbeidet med sine faste pasienter vil legen kunne ha nytte av kjernejournal. Det er bare et spørsmål om å venne seg til å benytte de mulighetene som journalen tilbyr.

Oppdateres jevnlig

Kjernejournalen er organisert i seks deler, vist som seks klikkbare faner øverst. Den henter inn data automatisk fra offentlige registre og man får derved hele tiden oppdaterte opplysninger om pasienten. Mer informasjon finnes på e-helse.no.

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i 2010 ga Helsedirektoratet oppdraget med å utrede en nasjonal kjernejournal. Arbeidet ble oppfattet som så viktig at det medførte en lovendring hvor Helseregisterloven i 2012 ble utvidet med § 6d om Nasjonal kjernejournal. Fra 1.1. 2015 er dette flyttet til § 13 i Pasientjournalloven. Kjernejournalforskriften trådte i kraft i 2013. Dette ga hjemmel for opprettelse av kjernejournal.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse