Annonse
Annonse

TP53-mutasjoner påvirker behandlingsrespons ved leukemi

Kari Tveito Om forfatteren

TP53-mutasjoner og cytogenetisk profil har stor betydning for effekten av decitabin ved myelodysplastisk syndrom og akutt myeloid leukemi.

/sites/tidsskriftet.no/files/2017--T-16-1132-01-MN.jpg

Blodceller fra benmarg ved akutt myeloid leukemi. Foto: Science Photo Library

Decitabin er mindre toksisk enn standard kjemoterapi og brukes nå oftere som monoterapi i behandling av myelodysplastisk syndrom og ved akutt myeloid leukemi hos eldre. Men under halvparten av pasientene oppnår remisjon. Er det sammenheng mellom genmutasjoner og klinisk effekt av behandlingen?

I en ukontrollert studie i USA ble 116 voksne med myelodysplastisk syndrom eller akutt myeloid leukemi behandlet med decitabin i fem eller ti dager på rad hver måned (1). Eksom- eller genpanelsekvensering ble utført hos 67. Gensekvensering ble gjort flere ganger hos 54 pasienter med tanke på endringer i kreftrelaterte mutasjoner underveis i behandlingen.

Totalt oppnådde 53 pasienter (46 %) fjerning av blaster fra benmargen (< 5 % blaster). Responsraten var langt større hos pasienter med TP53-mutasjoner enn hos pasienter uten slike mutasjoner (100 % versus 41 %, p < 0,001). Responsraten var også høyere hos pasienter som hadde en cytogenetisk profil assosiert med dårlig prognose enn hos pasienter med en mer gunstig cytogenetisk profil (67 % versus 34 %, p < 0,001). Utrydding av cellekloner med mutasjonene TP53 og SF3B1 korrelerte med morfologisk og cytogenetisk respons.

– Det er økt forekomst av TP53-mutasjoner hos pasienter med komplekse cytogenetiske avvik, sier Bjørn Tore Gjertsen, overlege ved Hematologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, og professor ved Universitetet i Bergen. – Det har vist seg at pasienter med slike endringer har begrenset nytte av intensiv kjemoterapi. Studien viser klart at nettopp disse risikopasientene kan ha nytte av decitabin, sier han.

– Decitabin har en såkalt epigenetisk virkningsmekanisme og redusererer DNA-metylering. Cellekloner med TP53-mutasjoner utryddes spesielt effektivt, og optimal effekt oppnås etter to til tre måneder. Monoterapi med decitabin vil nok ikke gi bedre langtidsoverlevelse, men kan trolig gi noen flere pasienter en bro til allogen stamcelletransplantasjon. Spesielt nye kombinasjoner med decitabin og retinsyre eller kinasehemmere virker lovende, avslutter Gjertsen.

1

Welch JS, Petti AA, Miller CA et al. TP53 and decitabine in acute myeloid leukemia and myelodysplastic syndromes. N Engl J Med 2016; 375: 2023 – 36. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse