Annonse
Annonse

Typisk vekstmønster for malignt pleuralt mesoteliom

Arne Stenrud Berg, Ayca Løndalen, Odd Terje Brustugun Om forfatterne
/sites/tidsskriftet.no/files/2015--T-14-0480-01-Medib.jpg
/sites/tidsskriftet.no/files/2015--T-14-0480-02-Medib.jpg

En mann i 60-årene ble utredet på bakgrunn av økende dyspné. Han hadde vært eksponert for asbest noen uker i 1970-årene, og hadde røykt fra 15 års alder. Det ble ikke funnet atypiske celler i pleuravæske. Diagnosen pleuralt mesoteliom ble fastsatt etter åpen pleurabiopsi. 18-fluorodeoksyglukose positronemisjonstomografi kombinert med computertomografi (18F-FDG PET/CT) ble rekvirert for å avklare om han kunne være kandidat for kirurgi.

18F-FDG tas opp i celler med høyt energibehov, som hjerte- og hjerneceller, betennelsesceller og maligne celler. Avbildning med PET/CT viser til venstre opptak i et malignt pleuralt mesoteliom med typisk utbredelse langs mesotelkledde hinner, her langs høyre pleura, inkludert lappespaltene. Til høyre viser CT alene de strukturelle forandringene i detalj, men skiller dårligere mellom viabelt tumorvev og benigne forandringer, som atelektase.

18F-FDG PET/CT gir mulighet for mer nøyaktig bestemmelse av sykdomsutbredelsen enn CT alene. Dette utnyttes blant annet til å selektere pasienter med begrenset sykdom for kirurgi. Ved pleurafortykkelse av ukjent årsak kan undersøkelsen være til hjelp i vurderingen av hvorvidt fortykkelsen skyldes malignitet. På grunn av lav oppløselighet har undersøkelsen imidlertid begrenset sensitivitet for små eller tynne maligne lesjoner (< 5 – 8 mm, avhengig av kamerateknologi). Tynne eller små maligne lesjoner i pleura inkludert i lappespalter kan derfor være PET-negative. Tykkere lesjoner uten opptak av 18F-FDG er mest sannsynlig benigne, selv om man må ta høyde for enkelte tumortyper som ikke tar opp stoffet.

Malignt pleuralt mesoteliom påvises årlig i Norge hos ca. 50 – 70 menn og ca. 15 kvinner (1). Sykdommen er vanligvis yrkesrelatert og knyttet til asbesteksponering – med latenstid 30 – 50 år. Prognosen er alvorlig, og under 10 % er i live tre år etter diagnosen.

Hos denne pasienten ble utbredelsen vurdert å være for omfattende til at kirurgi var aktuelt. Han ble behandlet med palliativ kjemoterapi med målsetting livsforlengelse og symptomkontroll.

Pasienten har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.
1

Helland Å, Solberg S, Brustugun OT. Incidence and survival of malignant pleural mesothelioma in norway: a population-based study of 1686 cases. J Thorac Oncol 2012; 7: 1858 – 61. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(1)

Nils Gunnar Mowe

I Tidsskriftet nr. 11 2015 beskriver Arne Stenrud Berg og medarbeidere diagnostisk utredning av en pasient med malignt pleuralt mesoteliom (1). Hensikten er å selektere «pasienter med begrenset sykdom for kirurgi». De skriver at pasienten, en mann i 60 årene, «hadde vært eksponert for asbest i noen uker i 1970-årene og hadde røykt fra 15 års alder». Det blir opplyst at sykdommen vanligvis er yrkesrelatert, knyttet til asbesteksponering og at sykdommen påvises årlig hos ca. 50 - 70 menn og ca. 15 kvinner i Norge (1).

Annonse
Annonse