Annonse
Annonse

Re: Jakten på det utenomjordiske

Preben Aavitsland Om forfatteren

Ulvestad presiserer nå omsider sin påstand: Det var «illegitim bruk av frykt» at helsemyndighetene anbefalte befolkningen å vaksinere seg mot svineinfluensa uten at man «samtidig gikk aktivt ut for å dempe frykten» som han mener fantes i befolkningen.

Her har Ulvestad låst seg fast i sin forestilling om stemningen i befolkningen og helsemyndighetenes kommunikasjon. Som jeg har vist i denne debatten, forsøkte helsemyndighetene gjennom intervjuer, nettsider og åpne rapporter til helsetjenesten å formidle et nøkternt og realistisk bilde av epidemien. Den eksterne evalueringen konkluderte at «befolkningen i stor grad ble sikret informasjon som var konsistent og troverdig» (1).

Dermed var frykten i befolkningen i oktober 2009 ikke større enn at bare én av fem tenkte å vaksinere seg. Det kan indikere at helsemyndighetene hadde lykkes i å demme opp for fryktskapende journalistikk. Ja, faktisk hadde man nesten havnet i bagatelliseringsgrøften på motsatt side. Derfor valgte helsedirektøren «å forklare folk at riktignok er dette en mild pandemi, men det er allikevel alvorlig for noen, og det er grunn til å beskytte seg med en vaksine» (2).

Folkehelseinstituttets talsperson Bjørn Iversen fulgte opp i en rekke medier (3): «Dette viruset har to ansikter. Det har et mildt ansikt for de aller fleste, og så er det noen som blir veldig alvorlig syke.»

Instituttets åpne risikovurdering var: «Sykdomsbildet er overveiende mildt og letaliteten lik eller lavere enn ved sesonginfluensa, men komplikasjoner og dødsfall rammer unge voksne mer enn gamle. Vi antar at godt under 1 % av de syke trenger sykehusinnleggelse, og at inntil 20 % av disse trenger intensivbehandling.»

Aftenposten oppfattet budskapet (4): «For de aller fleste som smittes, er det snakk om en moderat influensa og ikke særlig annet. Men et ukjent antall tidligere helt friske personer, vil bli alvorlig syke og dø. Når man i forkant ikke kan peke på hvem disse er, har ikke myndighetene annet valg enn å anbefale vaksine til alle.»

Med Ulvestads ord ville budskapet ha vært (5): «Svineinfluensaen [er] imidlertid ikke bare en mild og ufarlig sykdom, den [kan] også være farlig og en sjelden gang drepende. En rekke pasienter [havner] på intensivavdeling.»

Mener da Ulvestad at den minimale forskjellen mellom hans eget og helsemyndighetenes budskap utgjør forskjellen mellom legitim og illegitim bruk av frykt?

1

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Ny influensa A (H1N1) 2009. Gjennomgang av erfaringene i Norge. Tønsberg: DSB, 2010. http://dsb.no/Global/Publikasjoner/2010/Rapporter/PandemiRapport.pdf (14.8.2014).

2

Kråkenes C. Myndighetene ville kommunisere usikkerhet. NRK 9.3.2010. www.nrk.no/fordypning/myndighetene-onsket-usikkerhet-1.7030193 (14.8.2014).

3

Folkehelseinstituttet. Statusrapport om ny influensa A(H1N1), 23. oktober 2009. www.fhi.no/dokumenter/0c20db9282.pdf (14.8.2014)

4

Anonym. Gode råd. Aftenposten 24.10.2009.

5

Ulvestad E, Swensen E, Simonsen GS et al. Pandemien – bidrag til etterpåklokskap. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 169 – 71. [PubMed]

Kommentarer

(0)

Siste artikler

Annonse
Annonse