Annonse
Annonse

Livreddende nyfødtbehandling ga kongelig pris

Gunn Marit Seberg (Se biografi)
/sites/tidsskriftet.no/files/2014--T-13-1643-01-Non.jpg

Marianne Thoresen. Foto: Theodore Wood Photography

Marianne Thoresen (f. 1951), professor ved Avdeling for fysiologi ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, er en av tre forskere som er årsak til at University of Bristol kan ta imot en pris fra det britiske kongehuset.

Anerkjennelsen kom i form av en kunngjøring om at universitetet vil motta prisen The Queen’s Anniversary Prize for Higher Education for sin ledende forskning innen obstetrikk og nyfødtpraksis. Thoresens forskningsarbeid og resultater er ett av tre bidrag som utgjør grunnlaget for tildelingen.

Dette er den høyeste utmerkelsen en akademisk institusjon kan få i Storbritannia og en hyllest av fremragende innovativt forskningsarbeid.

Prisen deles ut i februar 2014 på Buckingham Palace av ingen ringere enn dronning Elisabeth.

Frem til for om lag 20 år siden sto legene maktesløse overfor tilfeller der oksygenmangel hos barn under fødselen førte til nervecelledød. De alvorlige konsekvensene av dette inkluderer hjerneskade, utviklingshemning, svekket syn og epilepsi – og i verste fall døden.

Men så, i 1993, oppdaget Thoresen noe som ga nytt håp for de minste: Nervecelledød kunne forhindres ved langvarig nedkjøling.

Veien frem til den nye behandlingsformen gikk via 15 år med dyreforsøk, internasjonale undersøkelser på menneskebarn og forskning der barna ble kjølt ned til 33,5 °C i tre dager. Resultatet var færre dødsfall og færre barn med utviklingshemning. Thoresen arbeider nå med å forbedre denne behandlingen i Oslo. Eksperimentelt kan skaden på nervecellene reduseres med hele 70  % ved å kombinere redusert kroppstemperatur med å puste 50  % xenon, en gass som også er nervebeskyttende.

I dag er behandlingsformen anbefalt av både The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) og The International Liaison Commitee on Resuscitation (ILCOR), og den har vært standard i Vesten siden 2010. Hvert år redder den livet til 1 500 nyfødte og hindrer utviklingshemning hos mange flere.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse