Annonse
Annonse

B. Gjelsvik svarer:

Bjørn Gjelsvik (Se biografi)

Jeg må konstatere at vi nok ikke blir enige om bedømmelsen av ALLHAT-studien. Studien var eksepsjonelt stor og viste at klortalidon (i doser 12,5 – 25 mg) var minst like effektivt til å forebygge død av hjerte- og karsykdom og hjerteinfarkt som kalsiumblokkere og ACE-hemmere. Senere metaanalyser og Cochrane-rapporter har underbygget dette (1, 2). Lavdose tiazider er trygt, effektivt til å forebygge død av hjerte- og karsykdom og svært kostnadseffektivt, og det er ingen grunn til å endre retningslinjene i Norge på dette punktet. Skal noe endres, bør det heller være i retning av at lavdose tiazider som oftest bør være førstevalget ved ukomplisert hypertensjon, slik det var for noen år tilbake.

Når det gjelder behandling av høyt blodtrykk hos friske 80-åringer, er jeg enig i at behandling kan forebygge slag og død av hjerte- og karsykdom. Men «bottom line» er om total dødelighet reduseres, og der har litteraturen vært sprikende, selv om den altså var positiv i HYVET-studien. Selv om studien viste effekt, var det for de fleste av endepunktene grensesignifikante funn og store konfidensintervaller (3). For øvrig er det verdt å merke seg at et lavdose tiazidliknende diuretikum (indapamid) var studiemedikamentet i HYVET-studien. Det er ikke sikkert at andre medikamenter er like trygge. I tillegg har tiazider en fordel ved at de forebygger osteoporose. Hos eldre kvinner kan det være en viktig tilleggsindikasjon.

Det er mange kliniske utfordringer i denne aldersgruppen, slik at resultatene fra HYVET-studien ikke uten videre kan overføres til klinisk praksis. Spørsmålet om hvilket blodtrykksnivå der behandling bør starte, og hvordan vi skal forholde oss til isolert systolisk hypertensjon, er ikke besvart. Det er viktig å monitorere blodtrykket nøye før man starter behandling, for eksempel om blodtrykket faller etter måltid, om det foreligger ortostatisme, eller om det er høyt på natten. Hos de eldste er det vanskeligere å predikere nytten av behandlingen, ettersom totalrisiko er aldersavhengig, og den høye alderen slår ut nesten alt annet. Et sterkt søkelys på en moderat blodtrykksforhøyelse kan utløse mye engstelse hos et gammelt menneske som for øvrig opplever mye sykdom og død rundt seg (4).

Jeg kan ikke se at tiden er moden for en generell anbefaling om screening og forebyggende behandling av friske 80 – 90-åringer, men klinisk forskning for å klarlegge nytte, risiko og bivirkninger av blodtrykksbehandling i denne aldersgruppen må ønskes velkommen. I denne aldersgruppen må vi først og fremst behandle sykdom og symptomer, seponere uheldige medikamentkombinasjoner og utvise forsiktighet ved medikamentelle forebyggende intervensjoner.

Dette er en redigert versjon av debatten, publisert som rask respons på nett 14.10.2013. http://tidsskriftet.no/article/3058042/

1

Law MR, Morris JK, Wald NJ. Use of blood pressure lowering drugs in the prevention of cardiovascular disease: meta-analysis of 147 randomised trials in the context of expectations from prospective epidemiological studies. BMJ 2009; 338: b1665.

2

Wright JM, Musini VM. First-line drugs for hypertension. Cochrane Database Syst Rev 2009; nr. 3: CD001841. [PubMed]

3

Beckett NS, Peters R, Fletcher AE et al. Treatment of hypertension in patients 80 years of age or older. N Engl J Med 2008; 358: 1887 – 98. [PubMed] [CrossRef]

4

Lipsitz LA. A 91-year-old woman with difficult-to-control hypertension: a clinical review. JAMA 2013; 310: 1274 – 80. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse