Annonse
Annonse

Innsikt i livet med spiseforstyrrelse

Ola Amundsen (Se biografi)
/sites/tidsskriftet.no/files/2013--T-13-0701-01-Anm.jpg

Getz, Kristine

Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?

240 s. Oslo: Aschehoug, 2012. Pris NOK 299

ISBN 978-82-03-23990-8

Her blir vi selvbiografisk servert en historie om spiseforstyrrelser. Forfatteren deler på modig vis sine svært personlige opplevelser og følelser i sin kamp for tilfriskning og et videre godt liv. Vi som ikke helt forstår hvordan det er å leve med dette, forstår litt bedre etter å ha lest. Hun bidrar til å avmystifisere en alvorlig sykdom, som spiller på sårbare marginer og høy kompleksitet.

Fagpersoner og pårørende vil ha stor nytte av boken. Mange pasienter vil kunne få hjelp til å komme videre. Også andre kan ha stor glede av den, og mange lesere vil kunne gjenkjenne vansker forfatteren beskriver, uten å ha samme diagnose eller omfang av vansker: behovet for kontroll, behovet for at livet har en plan, angsten for å miste grepet.

Oppbyggingen er kronologisk. I første del får man beskrevet et hjem fra Vestkant-Oslo som går i oppløsning. Forfatteren får store vansker med å håndtere dette, og etter hvert rømmer hun til Dublin. Vi blir med henne ut i studielivet, som arkitektstudent. Hun fremviser talenter de fleste av oss kan se langt etter. Hun lykkes, er godt likt og blir mer og mer perfeksjonistisk. Hun beskriver hvordan kroppen hennes blir kjørt ekstremt hardt, men sykdommen lar henne ikke forstå det. Så snur vinden med sykdommen. Ordet anoreksi dukker etter hvert opp, men forstår hun at hun faktisk er anorektiker? Det er utrolig hvordan hun dekker over vanskene og opprettholder funksjon frem til kollapsene skjer stadig hyppigere.

Vi møter foreldre, som forfatteren beskriver på godt og vondt, og en svært storsinnet kjæreste. Venner, studievenninner og besteforeldre er også med. Vi møter treningsinstruktører og helsepersonell som forfatteren gjør åpenbart narr av, men heldigvis senere også helsepersonell som har høstet stor respekt hos forfatteren.

Det er imponerende hvordan hun bretter ut sin spiseforstyrrelse, sin angst, sin skam. Hun er godt trent: Som et siste ledd i sin egenbehandling har hun blogget om vanskene sine på den åpne veven, og blitt svært populær med stor aktivitet her. Og hun skriver godt, beskriver dagene der hun kjemper, gir opp, kjemper, gir opp, dekker over, tyr til løgner, faller ut, kollapser, ønsker behandling, faller ut av behandling, kollapser, ønsker behandling igjen.

Tross omfanget av vanskene er teksten lettfattelig og underholdende. Alle handlinger er ikke like fornuftige, og man river seg i håret. Hun beskriver seg selv med en herlig ironi, samtidig som hun klarer å understreke alvoret der hun står i sin spiseforstyrrelse, fullstendig uten sans for humor. Den konstante uroen må holdes under kontroll og tillater kun alvor og det å kjempe videre.

For deg som vil ha innsikt i hvordan det kan være å leve med en spiseforstyrrelse, er boken sterkt å anbefale. Faglig påfyll får du en smakebit av i Finn Skårderuds etterord.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse