Annonse
Annonse

Feil om fett

Hanne Storhaug Om forfatteren

Helsedirektoratet anbefaler å erstatte mettet fett med flerumettet, men gir – slik jeg ser det – et feilaktig bilde av dokumentasjonen som foreligger. Kan vi stole på myndighetenes kostråd om fett?

Helsedirektoratet ga i 2011 ut den nyeste kostrapporten (1). Det gis 12 kostråd til den friske norske befolkningen. Det er særlig tre av rådene som handler om hvilken type fett vi bør velge, og hovedkonklusjonen er at mettet fett bør byttes ut med flerumettet. I rapporten gjennomgås kunnskapsgrunnlaget bak kostrådene, og i anbefalingene om fett er det lagt stor vekt på 2009-rapporten fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) (2).

Ikke overbevisende dokumentasjon

FAO/WHOs ekspertutvalg har konkludert med at dokumentasjonen som finnes for at et økt inntak av flerumettet fett på bekostning av mettet fett har en positiv effekt på hjerte- og karsystemet, er av den beste som finnes (2). For å konkludere med overbevisende dokumentasjon skulle studiene vise konsistente sammenhenger mellom eksponering og sykdom, med lite eller ingen dokumentasjon for det motsatte (3). FAO/WHO har lagt stor vekt på to metaanalyser: Skeaff & Millers metaanalyse av henholdsvis prospektive kohortstudier og kliniske forsøk (4) og Jacobsen og medarbeideres metaanalyse av prospektive kohortstudier (5).

I Skeaff & Millers metaanalyse av kliniske studier der intervensjonsgruppen byttet ut mettet fett med flerumettet, fant man ingen statistisk signifikant effekt – verken på totaldødelighet eller på hjerte- og kardødelighet. For tilfeller av koronar hjertesykdom var det en grensesignifikant redusert risiko for dem som fikk diettintervensjonen (4).

Deres funn fra metaanalysen av prospektive kohortstudier angående sammenhengen mellom flerumettet fett og hjertesykdom er motstridende. For eksempel ble det påvist en sammenheng mellom et høyere inntak av flerumettet fett og økt risiko for å dø av koronar hjertesykdom, med en relativ risiko (RR) på 1,25 (95 % KI 1,06 – 1,47). Samtidig ble det estimert at en økning på 5 energiprosent (E %) av flerumettede fettsyrer vil kunne gi lavere forekomst av hjertesykdom (RR 0,84 (95 % KI 0,70 – 1,00)) (4).

Jakobsen og medarbeidere fant i sin metaanalyse av 11 kohortstudier ingen statistisk signifikant effekt på hjerterelaterte hendelser og hjerterelatert død av økt inntak av flerumettet fett på bekostning av mettet fett hos menn eller hos kvinner over 60 år (5). For kvinner under 60 ble det estimert en redusert risiko for hjerterelatert død og hjerterelaterte hendelser ved en økning på 5 E % av flerumettet fett på bekostning av det mettede fettet.

Slik jeg ser det, viser disse to bakgrunnsartiklene ikke konsistente sammenhenger mellom type fett i kosten og hjerte- og karsykdom. Hvorfor ekspertutvalget til FAO/WHO likevel har konkludert med at det foreligger overbevisende dokumentasjon, er uklart.

Publikasjonsskjevhet i kostrapporten fra Helsedirektoratet?

Helsedirektoratet har oppsummert resultatene fra litteraturgjennomgangen til FAO/WHO (1, s. 333). Fra direktoratets rapport får man det inntrykk at det i kliniske studier er funnet sterk reduksjon i hjerte- og kardødelighet for dem som har byttet ut mettet fett med flerumettet. Dette stemmer ikke med de faktiske resultatene i metaanalysen (4), der det ikke var noen effekt på hjerterelatert død. Dette skyldes trolig at tallene fra kliniske studier er å finne igjen i en subanalyse i metaanalysen til Skeaff & Miller. I denne analysen har man bare inkludert de kliniske studiene der kolesterolnivået var signifikant forskjellig i gruppene etter intervensjonen. I analysen av sammenhengen mellom fettmodifikasjon og hjerterelatert død er det bare inkludert tre kliniske studier (6 – 9).

Det er ikke begrunnet noe sted i kostrapporten hvorfor disse resultatene er brukt fremfor tall fra de analysene som inkluderte flere relevante studier. Jeg mener at Helsedirektoratets oppsummering av litteraturgjennomgangen til FAO/WHO ikke gir et riktig bilde av de resultatene som finnes igjen i litteraturen.

Konklusjon

Slik jeg ser det, speiler ikke konklusjonene i FAO/WHO-rapporten funn i den vitenskapelige litteraturen som er lagt til grunn, og tallene som er gjengitt i Helsedirektoratets rapport gir leseren et feilaktig bilde av resultatene fra FAO/WHO-rapporten. Selv om formålet med Helsedirektoratets kostråd ikke utelukkende er å redusere hjerte- og karsykdom i befolkningen, er det likevel studier av nettopp hjerte- og karsykdom man støtter seg på i anbefalingene om flerumettet og mettet fett. I de endelige kostrådene er det ikke tatt hensyn til de lite konsistente sammenhengene i litteraturen.

Publisert først på nett 30.11. 2012

Innlegget er basert på forfatters bacheloroppgave i ernæring (). Hun har også skrevet et blogginnlegg om samme tema ().

1

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring, 2011.

2

Fats and fatty acids in human nutrition. Proceedings of the Joint FAO/WHO Expert Consultation. November 10 – 14, 2008. Geneva, Switzerland. Ann Nutr Metab 2009; 55: 5 – 300. [PubMed]

3

Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. Report of a Joint WHO/FAO Expert Consultation. WHO technical report series, no 916. Genève: WHO, 2003.

4

Skeaff CM, Miller J. Dietary fat and coronary heart disease: summary of evidence from prospective cohort and randomised controlled trials. Ann Nutr Metab 2009; 55: 173 – 201. [PubMed] [CrossRef]

5

Jakobsen MU, O’Reilly EJ, Heitmann BL et al. Major types of dietary fat and risk of coronary heart disease: a pooled analysis of 11 cohort studies. Am J Clin Nutr 2009; 89: 1425 – 32. [PubMed] [CrossRef]

6

Watts GF, Lewis B, Brunt JN et al. Effects on coronary artery disease of lipid-lowering diet, or diet plus cholestyramine, in the St Thomas’ Atherosclerosis Regression Study (STARS). Lancet 1992; 339: 563 – 9. [PubMed] [CrossRef]

7

Leren P. The effect of plasma-cholesterol-lowering diet in male survivors of myocardial infarction. A controlled clinical trial. Bull N Y Acad Med 1968; 44: 1012 – 20. [PubMed]

8

Miettinen M, Turpeinen O, Karvonen MJ et al. Dietary prevention of coronary heart disease in women: the Finnish mental hospital study. Int J Epidemiol 1983; 12: 17 – 25. [PubMed] [CrossRef]

9

Turpeinen O, Karvonen MJ, Pekkarinen M et al. Dietary prevention of coronary heart disease: the Finnish Mental Hospital Study. Int J Epidemiol 1979; 8: 99 – 118. [PubMed] [CrossRef]

10

Storhaug H. Fett i kosten og hjertesykdom: vil en utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede kunne redusere hjerte- og kardødeligheten i befolkningen? Bacheloroppgave i ernæring. Oslo: Bjørknes Høyskole, 2012.

11

Storhaug H. De offentlige anbefalingene for fett, godt begrunnet? Frisk og funksjonell 4.9.2012. www.friskogfunksjonell.no/de-offentlige-anbefalingene-for-fett-godt-begrunnet/ (13.11.2012).

Kommentarer

(5)

Erik Arnesen

Skeaff & Miller (2009) som Storhaug siterer her, påpeker jo at å erstatte mettet fett med flerumettet fett viste signifikant redusert risiko når det var en effekt på kolesterolnivåene (RR for dødelig hjerte- og karsykdom: 0,52). De fant også at en høy flerumettet/mettet fett-ratio reduserte risikoen for kardiovaskulære hendelser (RR 0,68). Det er statistisk betenkelig å justere for serumkolesterol, da dette jo overser den effekten mettet fett har for kolesterolnivået. (og hjerte- og karsykdom). Dette kalles å overjustere, noe som kan gi upålitelige resultater

Vegard Lysne

Jeg sliter litt med å få tak i hva Arnesen mener med følgende:
"Det er statistisk betenkelig å justere for serumkolesterol, da dette jo overser den effekten mettet fett har for kolesterolnivået. (og hjerte- og karsykdom). Dette kalles å overjustere, noe som kan gi upålitelige resultater"

Det Storhaug kritiserer er at Helsedirektoratet baserer seg på en subanalyse fra metaanalysen til Skeaff&Miller, der man ekskluderte de studiene der intervensjonen ikke førte til endring i kolesterolnivået. Da stod man igjen med tre studier.

Hanne Storhaug

Skeaff & Miller skriver også dette i sin artikkel:

“The available evidence from cohort and randomized controlled
trials is unsatisfactory and unreliable to make
judgment about and substantiate the effects of dietary fat
on risk of CHD".

Et av de største problemene med å legge all vekt på studiene som kunne vise signifikante forskjeller i serumkolesterolet etter intervensjonen er - slik jeg ser det - at vi sitter igjen med for få kliniske studier, slike som i tillegg vil inneholde for store svakheter.

Rune Blomhoff

Feil om fett

Rune Blomhoff
rune.blomhoff@medisin.uio.no
Avdeling for ernæringsvitenskap
Institutt for medisinske basalfag
Universitetet i Oslo
og
Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken
Oslo Universitetssykehus

Haakon E. Meyer
h.e.meyer@medisin.uio.no
Avdeling for samfunnsmedisin
Institutt for helse og samfunn
Universitetet i Oslo
og
Divisjon for epidemiologi
Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kontaktforfatter:
Rune Blomhoff, telefon 99571968 eller 22851395

Hanne Storhaug

Rune Blomhoff og Haakon Meyer forsvarer dokumentasjonen bak kostrådene om fett i et motsvar til min kommentarartikkel[1]. Her skriver de at de norske kostrådene legger stor vekt på FAO/WHOs rapport[2] og en samleanalyse av prospektive kohortstudier[3]. Motsvaret inneholder ingen overbevisende argumenter, og jeg står fast ved min konklusjon om at dokumentasjonen som foreligger ikke er god nok.

Siste artikler

Annonse
Annonse