Annonse
Annonse

Styr unna moteordene

Erlend Hem (Se biografi)

Moteord er som andre moter. De er fikse og moderne en stund, men taper fort sin glans og blir like kjedelige som klisjeene. Verre er det at det ofte er uklart hva de betyr.

Det finnes ingen ferdig oppskrift på hvilke ord vi bør velge når vi skriver. Det vil avhenge av så mye, bl.a. den enkeltes kunnskap, innsikt og vurdering og i hvilken sammenheng man skriver. Derfor er det lettere å si noe om hvilke ord vi bør søke å unngå (1). Til disse hører moteord og klisjeer.

Moteord og klisjeer

Moteord utgir seg for å være fikse, smarte, moderne og elegante. Slik som andre moteforeteelser er moteordene vanligvis inspirert eller kopiert av internasjonale forbilder, særlig engelske og svenske (2). Vi er alle preget av moter, enten vi vil det eller ei. Moteordene florerer også i innsendte manuskripter til Tidsskriftet.

Skillet mellom moteord og klisjeer er ikke skarpt. Klisjeer er faste vendinger som med fynd og klem, i ny og ne, det ganske land, osv. De kan vanligvis fylles ut av alle som får utlevert innledningsordene. Sier jeg ny og, kan samtalepartneren si ne. Begynner jeg med det ganske, vil partneren trolig følge opp med land (2).

Hva er problemet?

Ingen skribent kan unngå klisjeene, de prefabrikkerte vendingene. Men hvis klisjeene står tett i teksten, får man følelsen av at skribenten bare har sittet og utfylt rubrikker i et skjema. Resultatet blir et stereotypt konfeksjonsspråk. I mediene påtreffes mange eksempler: modige tårer, tung plikt, rivende utvikling, banebrytende innsats, ufattelig tragedie, flammenes rov, nærme seg med stormskritt, osv. (2).

Heller ikke et visst innslag av moteord spolerer kommunikasjonen, men man bør begrense bruken også av dem. Moteord som en gang var smarte, kvikke eller muntre, mister fort sin glød. Høy sigarføring, det går på skinner, magefølelse, komme under huden på var kanskje til å begynne med fikse uttrykk, men er brukt altfor mye og er nå for lengst nedslitt (2). Moteordene rammes av den samme kjedsomhetseffekten som preger klisjeene (3).

Et eksempel kan være tilbakemelding, opprinnelig foreslått som avløser for feedback. Det kan ofte sies enda enklere: Vi venter svar innen tirsdag (2). Særlig hyperfrekvente i moderne norsk er «fokus» og «i forhold til» (4 – 7). Felles for dem er at de brukes i tide og utide, har et lite håndgripelig innhold og legger noe slapt og energiløst over stilen. Leseren kveler en gjesp.

Bruk aldri et fremmed uttrykk, et vitenskapelig ord eller et moteord hvis du vet om et tilsvarende dagligdags engelsk ord, anbefalte George Orwell (1903 – 50) (8). En annen god regel er at avsender og mottaker må tolke ordene omtrent på samme måten. Dessverre har mange moteord et temmelig utflytende innhold (tab 1). Bruker vi for mange slike ord, risikerer vi derfor at mottakeren bare uklart fatter hva vi mener (8). Dette kan av og til være noe av hensikten (9), men slik bør det ikke være i sakprosa.






Tabell 1  100 moteord på norsk. For flere av ordene gjelder at de bare i en viss bruksmåte er moteord. For eksempel er spennende moteord i fraser som en spennende lyriker og spennende keramikk, men ikke i en spennende kriminalfilm. Konsept er moteord i betydningen «idé, plan», men ikke i betydningen «utkast» (til brev) (2). Basert på (1, 2, 10).

Moteord

A

Agenda

Kommunisere

R

Referanseramme

Arena

Kompetanse/kompetanseplaner

Relatere

Aspekt

Konfrontere

Relevant

Attraktiv

Konkret

Respons

B

Beslutningsprosess

Konsept

Ressurs

Bevisstgjøre

Konstruktiv

Rimelig

Bit (f.eks. den mentale biten)

Kontaktflate

Robust

Bærekraftig

Kontekst

Rom (f.eks. det offentlige rom)

D

Delmål

Kreativ

S

Samordnet

Dialog

Kvalitet

Scenario

Dramatisk

M

Mangfold

  1. fokus på

  2. foten ned

  3. ord på

  4. på kartet

E

Evaluere

Misforstå meg rett

F

Fartstid (f.eks. lang fartstid som lærer)

Motivasjon

Fasiliteter

Målbeskrivelse

Fokusere/fokus

N

Nedbygge

Forholde seg til/i forhold til

Nisje

Signaler

Fronte

O

  1. dekke opp

  2. ende opp

  3. jobbe opp mot

  4. knytte opp til

  5. koble opp mot

  6. starte opp

Slanke (f.eks. slanke bedriften)

Fungere

Sparke i gang

Føringer (f.eks. gi/legge føringer)

Spektakulær

Få godkjent

Spennende

G

Ganske så

Stigmatisere

Generere

Struktur/strukturere

Global

Størrelsesorden

  1. for: satse på

  2. på: f.eks. «kvinnesak går på holdninger»

Oppdatert

Ståsted (f.eks. fra mitt ståsted)

Oppegående

Synergi

Oppgradert

Synliggjøre

H

Helhetlig

Oppleve (f.eks. oppleve som positivt)

T

  1. av (f.eks. salget tok av)

  2. grep

  3. høyde for

  4. tak i

Holdningsendring

Opprioritert

I

  1. bakkant, forkant

  2. forhold til

  3. utgangspunktet

Opprettholde

Opptrapping

Optimal

Overgripende

Takle

Innfallsvinkel

P

Potensiell

Tilbakemelding

Innovativ/innovasjon

Pragmatisk

Trend

Integrere

Problematikk/problemkompleks

U

Unik

Intensjon

Profil (f.eks. holde en høy profil)/profilere

Utfordring

Involvert

Provosert

Uttelling

J

Jobbe (f.eks. jobbe politisk)

  1. alvor

  2. gang

  3. hugget

  4. rømmen

  5. sikt

  6. skinner

V

Verdibasert

K

Kjøre et kurs

Vinkling/vinkle

Knytte an til

Komfortabel (f.eks. jeg er komfortabel med den løsningen)

Komme på banen

Kort er ofte best

Særlig ille kan det bli når moteord kombineres til større enheter. Da kan resultatet bli ordkjeder som betyr nær sagt hva som helst. De blir en slags fyllmasse i situasjoner der det er viktigere at noe blir sagt enn hva som blir sagt: et attraktivt tilbud, en relevant kommunikasjon, føre en meningsfylt dialog gir et kjedelig eller kanskje svakt komisk inntrykk. Flittig bruk av ordsuffleer som integrasjonsaspekter og referansestruktur gjør språket innholdstomt og slapt (1).

En annen mote går ut på å gjøre ordene så lange som mulige. Man skriver metodikk for metode, metodologisk for metodisk, størrelsesorden for størrelse, problematikk eller problemkompleks for problem, tematikk for tema, målsetting for mål, teknologisk for teknisk – også når det korteste er meningen. I de fleste tilfeller dekker det korte ordet betydningen like godt som det lange (1).

Moteordtabell

Det finnes flere lister over moteord (1, 2, 10). Basert på disse og egne erfaringer har jeg laget en oversikt på 100 moteord (tab 1). Det finnes selvsagt mange flere. Kanskje tabellen kan inspirere til å gå på jakt etter moteord i både skrift og tale.

Styr unna moteordene. Det kan være vanskeligere enn du tror.

Jeg takker Petter Gjersvik for nyttige kommentarer.

1

Johnsen EB, red. Skriftspråket. Vårt eget språk. Bd. 3. Oslo: Aschehoug, 1987: 42 – 4.

2

Vinje F-E. Riktig norsk. 3. utg. Oslo: Cappelen akademisk, 1999: 261 – 4.

3

Johnsen EB, red. I går og i dag. Vårt eget språk. Bd. 1. Oslo: Aschehoug, 1987: 198.

4

Bjørgum LH. Brenn alle fokusene! Dagens Næringsliv 29.11.2005: 56.

5

Alstadheim KB. I forhold til fokus. Dagens Næringsliv 18.3.2010: 22.

6

Alstadheim KB. Alt i forhold til Norge. Dagens Næringsliv 28.1.2012: 2. www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2319156.ece (23.2.2012).

8

Vinje F-E. Norsk i embets medfør: råd og vink for den offentlige språkbruken. Oslo: NKS-forlaget, 1977: 17, 187.

9

Haug C. Makten i uklare formuleringer. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1701. [PubMed]

10

Vinje F-E. Riktig norsk. Oslo: Cappelen akademisk, 1994: 204 – 6.

Kommentarer

(1)

Per Sundby

"Det er klart at Erlend Hem peker på en verdibasert utfordring, for å si det sånn, når han i Tidsskriftet 09/2012 anbefaler å styre unna moteordene, hadde jeg nær sagt."

En slik setning ville Harry Frankfurt (1) kalle "bullshit", og støtte seg på Max Black (2) , som mente moderne språkbruk var full av "humbug". Begge er enige om at de to ordene står for det samme, men at det siste er mer dannet.

Siste artikler

Annonse
Annonse