Annonse
Annonse

Råd om legers bruk av sosiale medier

Trond J. Markestad (Se biografi)

Sosiale medier er viktige for å motta og spre kunnskap og for å bidra i samfunnsdebatten, men leger må være bevisste på at de ikke bryter lover eller etiske regler.

/sites/tidsskriftet.no/files/2012--T-12-0334-01-MedEtikk.jpg

Illustrasjonsfoto Istockphoto/Thinkstock

Sosiale medier som Facebook, Twitter, Eyr, blogger og andre Internett-fora gir gode muligheter for å skape og opprettholde faglige og sosiale nettverk. Rådet for legeetikk ser det som positivt at leger og medisinstudenter er aktive i slike fora, fordi dette er viktige måter å motta og spre kunnskap og bidra i samfunnsdebatten på – ikke minst om medisinske spørsmål.

Imidlertid er det viktig at leger og medisinstudenter ikke kommer i konflikt med helsepersonelloven (1) og profesjonsetiske forpliktelser i sin bruk av sosiale medier. De samme kravene må gjelde for åpne og lukkede fora. Leger må også være bevisste på at opplysninger i sosiale medier kan spres til åpne medier, for eksempel aviser.

Legers forpliktelser når de opptrer i sosiale medier er de samme som ellers i yrkeslivet, og fremgår av Etiske regler for leger (2). Rådet for legeetikk vil derfor gi følgende råd i forhold til etikkreglene.

Forholdet til legerollen

Leger må være seg sin rolle som lege bevisst, og vurdere om det han eller hun legger ut av informasjon om seg selv på nettet, kan være egnet til å svekke den generelle tilliten eller påvirke et lege-pasient-forhold.

Leger må opprettholde den nødvendige profesjonelle distansen til pasientene for å unngå at lege-pasient-forholdet blir utydelig, noe som kan føre til uheldige bindinger, misforståelser, mangel på tillit og opplevelse av å bli utnyttet. Det kan ramme både pasient og lege. Derfor bør leger heller ikke akseptere å bli Facebook-venn med nåværende eller tidligere pasienter, men avslå slike henvendelser på en høflig måte og med begrunnelse.

Leger må vise respekt, unngå språk som kan oppfattes støtende og diskriminerende, og være saklige i diskusjoner. De må ikke anbefale metoder for undersøkelser eller behandling som savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring.

I den grad leger gir råd og anbefalinger, må de forholde seg til de kravene om nøkternhet som er nedfelt i Etiske regler for leger om markedsføring, og oppgi eventuelle interessekonflikter.

Forholdet til taushetsplikten

Sosiale medier kan være gode fora for å diskutere kliniske problemstillinger og erfaringer fra klinisk praksis, men slike diskusjoner må ikke omtale pasienter på en sånn måte at de kan gjenkjennes, heller ikke om pasienten gir samtykke til det. Gjenkjennbare opplysninger kan angå andre enn pasienten selv, for eksempel familie, på en direkte eller indirekte måte, og på nettet kan disse spres på en uforutsigbar måte.

En lege må aldri opplyse at det eksisterer et lege-pasient-forhold.

Forholdet til kolleger og medarbeidere

Leger og medisinstudenter må vise respekt for kolleger og medarbeidere. Diskusjoner må holdes på et saklig nivå.

Videre bør de tenke over om det de legger ut om seg selv eller andre på nettet, er forenlig med akseptabel profesjonell atferd og rimelig i forhold til medarbeidere, ansatte og arbeidsgiver.

/sites/tidsskriftet.no/files/2012--legeetikk.jpg
1

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html (29.3.2012).

Kommentarer

(4)

Sandy Lunøe

Mange som stiller seriøse spørsmål og fremsetter påstander som er faglig begrunnet møter en arrogant, respektløs holdningen fra enkelte, men heldigvis få leger. Spesielt har leger med fagområdet innen epidemiologi, pediatri og patologi vist umodne oppførsel i forbindelse med bruk av sosiale medier.

Tilbakemeldinger på seriøse innlegg fremsatt av personer med faglig tyngde er blitt møtt med f.eks:
"Orker vi mer (navn) nå?"
"Også vår gamle venninne (navn) ønsker sine ti minutters berømmelse".
"Hadde det ikke vært et alvorlig tema, kunne det vært morsomt".

Jan Nystrøm

I den offentlige debatten om flåttbårne sykdommer har tidligere smittevernsjef Aavitsland overskredet flere av de etiske grensene som er beskrevet i denne artikkelen, bl.a fjerndiagostikk av en navngitt person i media, forsøk på latterliggjøring og anmeldelse av seriøse aktører med et annet syn på analyseverktøy og behandling enn han selv har (Lundeng m.fl. og 2 pensjonerte professorer på Blindern), og ikke minst stigmatisering av en stor gruppe kronisk syke mennesker, som fra før sliter med å bli trodd i det norske helsevesen, i familie, venner, og i arbeidslivet.

Trond Markestad

Jan Nystrøm mener at Aavitsland har brutt flere regler i Etisk regler for leger i sine debattinnlegg om flåttsykdom. Rådet har vurdert uttalelsene som klagene mot Aavitsland bygget på, og mener at han ikke har brutt etikkreglene. Han har anerkjent at dette er syke mennesker, han har ikke stilt noen diagnoser eller kommentert enkeltpersoner som ikke selv har stått frem med sterke meninger, og det faglige innholdet oppfatter rådet som saklig.

Jan Nystrøm

Jeg viser til innlegg av tidligere leder av Rådet for legeetikk, Trond Markestad, som på vegne av rådet har gitt sin forutsigbare støtte til Aavitslands språkbruk i den offentlige og nettbaserte debatten om flåttbårne sykdommer.

Annonse
Annonse