Annonse
Annonse

Nytt alternativ til warfarin

Geir Jacobsen (Se biografi)

Nye antikoagulantia vil etter hvert erstatte warfarin ved atrieflimmer.

Warfarin ved atrieflimmer har en veldokumentert forebyggende effekt mot hjerneslag. Gode alternativer har vært etterlyst pga. den upraktiske oppfølgingen, blødningsrisikoen og faren for interaksjoner med andre legemidler. I en randomisert studie har man sammenliknet koagulasjonsfaktor Xa-hemmeren rivaroksaban 20 mg én gang daglig med warfarin hos pasienter med atrieflimmer (1). Studien omfattet 14 200 pasienter med 3,5 i gjennomsnittlig CHADS₂-skår.

I warfaringruppen var årlig forekomst av hjerneslag eller systemiske embolier 2,4 %, mot 2,1 % i rivaroksabanguppen. En jevnlikhetsanalyse (non-inferior) viste en signifikant forskjell mellom rivaroksaban og warfarin (p < 0,001), mens dette ikke var tilfellet etter behandlingsintensjonsprinsippet (intention to treat; p = 0,12) Klinisk relevante blødninger forekom like hyppig, men det var signifikant færre hjerneblødninger (0,5 % mot 0,7 %) og fatale blødninger (0,2 % mot 0,5 %) blant dem som fikk rivaroksaban.

– Studien ble presentert på en kardiologikongress i USA i 2010 og er spesielt viktig pga. den lavere risikoen for hjerneblødning, sier overlege Jan Pål Loennechen ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital. – Resultatene sammenfaller med resultatene i tre andre studier av faktor Xa-hemmerne rivaroksaban og apixaban og trombinhemmeren dabigatran, som alle er interessante altenativer til warfarin. De ulike studiene kan ikke sammenliknes direkte, så det er vanskelig å si hvilket medikament som er best. Med mindre det opptrer uventede alvorlige bivirkninger, vil de nye medikamentene gradvis overta for warfarin ved atrieflimmer.

Viktige innvendinger er høy pris og mangel på gode antidoter. De nye antikoagulantia bør ikke tas i bruk ved andre tilstander der samme klare dokumentasjon mangler, sier Loennechen.

1

Patel MR, Mahaffey KW, Garg J et al. Rivaroxaban versus warfarin in nonvalvular atrial fibrillation. N Engl J Med 2011; 365: 883 – 91. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse