Annonse
Annonse

Har vi tid til empati?

Herborg Bryn (Se biografi)

– Empati må ses på som en ferdighet som kan trenes opp, ikke som en egenskap man har eller ikke har, var blant konklusjonene etter empati-kurset.

Kurs og trening i empatisk kommunikasjon sto på programmet da rundt 50 leger møttes til konferanse på Sommarøy i regi av legeforeningene i Nord-Norge. Med iver og engasjement diskuterte gruppene hvordan standen kan bli bedre i denne disiplinen.

– Empatisk kommunikasjon må inn allerede i studiet. Det må bestå av praktiske øvelser, ikke bare forelesninger, mente Gerd, Cecilia og Jostein. – Vi burde bruke pasienterfaringer i mye større grad i legers videre- og etterutdanning, oppsummerte Laila, Marit og Trond-Egil.

Før gruppearbeidet hadde lege og samfunnsdebattant Maria Gjerpe og lege og filosof Reidar Pedersen utfordret sine kollegaer med forskning og erfaringer på lege-pasientforholdet. Forskning viser at graden av empati blant medisinstudenter går ned i løpet av studiet, mens den går opp hos andre studenter. Reidar Pedersen hadde ikke svaret på hvorfor det er slik, men stilte spørsmål om læringsinnhold, læringsmetoder og om hele oppmerksomheten er rettet mot sykdommen og ikke mot det syke mennesket.

Selv om dette kan virke nedslående mente han at det er noe som kan endre seg. – Det er økende faglig oppmerksomhet omkring dette temaet, termen «empathy» genererer mer enn 12 000 treff i PubMed, sa han. – Det at en stor den av pasientklagene går på manglende empati, gjør at dette er noe mange er opptatt av å ta tak i.

Maria Gjerpe spurte forsamlingen om de virkelig skjønte hvordan pasienten har det. Legen har makten, er i sin uniform i sine vante omgivelser, han har f.eks. makt til å utløse eller ikke utløse rettigheter.

– Pasienten går gjennom et identitetsskifte i det han går over dørstokken på legekontoret, fra vanlig menneske til pasient. Er vi bevisst på den makten vi har? Hennes foreslåtte resept var at alle leger burde oppleve å bli lagt inn på sykehus, helst i en viss fart, med alt som hører til av avmaktsfølelse. – Jeg skjønner at denne metoden ikke går i praksis. Vi leger har likevel mye å lære av våre pasienter, men tør vi det, spurte hun.

Gruppearbeidet som fulgte bar bud om stor vilje til å ta denne utfordringen.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse