Annonse
Annonse

Akuttmedisinsk utdanning i USA

Lars Petter Bjørnsen (Se biografi)

Akuttmedisin har vært en egen spesialitet i USA siden 1973, mens i Norge er akuttmedisin en del av spesialiteten anestesiologi. USA har over 150 utdanningsprogrammer for spesialisering innen akuttmedisin, men det er hard kamp om stillingene. Siden 2007 har jeg vært ansatt som lege under spesialisering innen akuttmedisin ved universitetssykehuset i Madison, Wisconsin. Innlegget er en kort skildring av hvordan spesialistutdanningen i USA fortoner seg.

/sites/tidsskriftet.no/files/2010--L10-16-IntMed-0202.jpg

Akutt endotrakeal intubering av en kvinne i akuttmottaket. Foto Hanne Nissen

USA har, i likhet med rundt 30 nasjoner i verden, en egen spesialitet innen akuttmedisin. Akuttmottakene i USA er hele tiden bemannet med assistentleger og overleger som alle har eller er under spesialisering innen akuttmedisin. I tillegg jobber turnusleger vakter i akuttmottaket. I USA kreves nasjonale medisinske eksamener før man kan bli tatt opp på et spesialistutdanningsprogram, såkalte «Residency Programs» (1). Ingen utenlandske legeutdanninger godkjennes direkte. Eksamenene, både skriftlige og muntlige, avlegges i USA, selv om man studerer i andre land. Når alle språktester, eksamener og innhenting av offisielle papirer og anbefalelsesbrev er unnagjort, må man søke via et samordnet opptak. Akuttmedisin er en kompetitiv og populær spesialitet i USA (2), og det finnes per i dag 154 institusjoner som utdanner akuttmedisinere. Utenlandske leger med ikke-amerikansk medisinsk utdanning utgjør mindre enn 1,5 % av dem som blir ansatt (3). Av disse er de fleste engelskmenn, australiere og kanadiere.

Endret pasientpopulasjon

En konsekvens av feilslått helsepolitisk styring over lang tid har blant annet ført til at over 40 millioner mennesker står uten helseforsikring i USA (4). På tross av president Obamas iherdige forsøk på å bedre tilgangen på helsetjenester, fungerer landets akuttmottak ofte som eneste sikkerhetsnett for en stor del av den amerikanske befolkningen. Mer enn 5 000 akuttmottak i USA tilbyr akuttmedisinsk behandling hele døgnet. Det siste tiåret har antall pasienter til akuttmottakene økt med mer enn 26 %, mens antall akuttmottak har gått ned med nesten 9 % (5). Enkelte hevder at man ved akuttmottakene i USA nå i økende grad ser pasienter som kunne vært behandlet av allmennlege eller på legevakt (6). Min erfaring er at allmennpraktikeren i USA har fjernet seg mer og mer fra behandling av pasienter med akutte tilstander og nå sender flere pasienter direkte til akuttmottaket uten selv å evaluere dem. Dette står i sterk kontrast til stillingen som den kommunale legetjenesten har innen akuttmedisin i Norge. Denne endringen, samt at færre pasienter har helseforsikring, har ført til en drastisk økning av pasientvolumet og utvidelse av pasientpopulasjonen.

Akuttmedisin i Wisconsin

Akuttmedisin i USA er som i Norge et fagområde som omhandler kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for forebygging, diagnostisering og håndtering av akutte sykdommer og skader, både prehospitalt og i akuttmottaket. Utdanningsprogrammet ved universitetssykehuset i Wisconsin er et relativt nytt og dynamisk program. Sykehuset er topp moderne med akuttmottak av ypperste klasse, og tjeneste på ambulansehelikopter er en viktig del av utdanningen.

Utdanningen er strukturert og spesialisert. Arbeidet i akuttmottaket fortoner seg ikke som i TV-seriene Akutten (ER) og Grey’s Anatomy, men det er en spennende og utfordrende hverdag. Madison i Wisconsin er verken Detroit eller New York, der skuddskader og knivstikk er daglige hendelser. Derimot er det et enormt antall ulykker forårsaket av alkohol. Akuttmottaket ved universitetssykehuset i Madison mottar omtrent 43 000 pasienter årlig og er et av to store traumesentre i staten Wisconsin (7, 8). Som lege i akuttmottaket ser man 20 – 30 pasienter på hvert skift, og spekteret av kontaktårsaker og alvorlighetsgrader er stort. Man behandler pasienter med a