Annonse
Annonse

Minneord

Steinar Westin, Magne Nylenna Om forfatterne
/sites/tidsskriftet.no/files/2008--L08-21-Oss-0313-sh.jpg

En nestor i norsk allmennmedisin, professor Bent Guttorm Bentsen, døde 10.8. 2008 etter lengre tids sykdom, 82 år gammel. Hans død markerer slutten på en generasjon av allmennpraktiserende leger som på i 1950- og 60-årene la grunnlaget for at norsk allmennmedisin fikk et vitenskapelig fundament, en viktig plass i legeutdanningen og en betydningsfull plass som hjørnestein i helsetjenesten.

Bent Guttorm Bentsen var født i Aker 25.6. 1926. Han tok sin medisinske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1951, og var i lang tid, fra 1953 til 1975, allmennpraktiserende lege i Nes i Akershus. Der gjorde han sitt mest betydningsfulle forskningsarbeid under tittelen «Legepraksis og sykelighet. En undersøkelse i en innlandsbefolkning i det sydøstlige Norge 1952 – 55», med resultater som blant annet ble presentert i en serie artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening. En senere bearbeiding på engelsk under tittelen «Illness and general practice» bidro til å gjøre ham til den første norske akademiske allmennlege med internasjonal berømmelse.

Etter noen avbrudd fra legepraksisen som vitenskapelig assistent og stipendiat ved Universitetet i Oslo, kom han i 1975 til den nyetablerte legeutdanningen i Trondheim. Her ble han den første professor i allmennmedisin ved det som i dag er Institutt for samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, inntil han flyttet tilbake til Oslo i 1993.

Hans pionerinnsats knytter seg til arbeidet med å befeste allmennmedisinen som akademisk fag, dels ved et langvarig fagpolitisk arbeid i Den norske legeforening, dels ved sin egen forskning som viste at det ga mening å telle sykelighet og legevirksomhet på lokalplanet, også uten de muligheter for å stille presise diagnoser som man hadde i sykehusene. På dette feltet var han så mye forut for sin tid at hans forskningsarbeid ikke fikk den anerkjennelse som det fortjente. Likevel var hans tidlige innsats utvilsomt helt avgjørende for utviklingen av ICPC – det diagnosesystemet alle landets allmennleger og NAV benytter i dag.

Bentsen tok tidlig sin vitenskapelige erfaring med seg inn i et internasjonalt arbeid, både som gjesteforsker i Western Ontario i Canada i 1973/74 og i Miami i 1982, og særlig gjennom den nyopprettede verdensorganisasjonen for allmennmedisin (WONCA).

Det koster å være foregangsmann. Bent Guttorm Bentsen fikk god bruk både for sin vennlighet, sin utrettelighet og sitt pågangsmot i tider der vinden blåste imot. Han opplevde nok at det tok unødvendig lang tid før hans interesse for WONCA og klassifikasjonsarbeidet fikk gjennomslag i fagmiljøene og i forvaltningen.

Norsk allmennmedisin har mye å takke ham for, en takk som også bør gå til hans Helga Margareth som han hadde ved sin side i alle år siden de giftet seg i 1953. Han etterlater seg Helga og deres fem voksne barn.

Kommentarer

(0)

Siste artikler

Annonse
Annonse