Annonse
Annonse

Private matlagre som katastrofeberedskap

Anna Haug, Olav Albert Christophersen Om forfatterne

Verdens helseorganisasjon (WHO) har konkludert med at en høyvirulent influensapandemi er en reell risiko (1). Vi har nylig publisert en artikkel om privat matlagring som buffer for krisesituasjoner (2). En metode for å unngå å bli smittet ved en aggressiv pandemi er isolasjon i små familiegrupper og unngåelse av sosial kontakt. En slik isolasjon forutsetter at man har lagret mat i tilstrekkelig mengde, med ernæringsmessig god nok kvalitet til at næringsstoffbehovet er dekket.

Matlagrene i butikkene er ikke store, og ved en krise kan mathyllene tømmes raskt. Matlagring er et nasjonalt ansvar, men i Norge har de fleste både plass og økonomi til å ha et visst matlager som kan fungere som beredskap inntil myndighetene har igangsatt tiltak og eventuell vaksine er tilgjengelig. Ved å bruke kostberegningsprogrammet Mat på data kan man beregne næringsstoffinnholdet i matvarer. I tillegg inneholder dataprogrammet informasjon om det daglige anbefalte inntak av de ulike næringsstoffene (3). Programmet kan lastes ned gratis fra Matportalens nettsted (4).

Ut fra programmet kan man komponere dietter som består av lagringsstabile matvarer. Matvarene bør gi ca. 9 MJ per dag i ti uker og dekke behovet for vitaminer og mineraler. Når man planlegger et slikt matvarelager, må man kjøpe inn matvarer utover det man bruker i sin daglige husholdning. Til daglig kjøper man for det meste ikke-holdbare matvarer som grønnsaker, frukt, meieriprodukter, fisk og kjøtt. Disse bidrar med en stor andel av næringsstoffene i kostholdet.

Et eksempel på en liste som dekker vitamin og mineralbehovet for en person i ti uker er: 4,6 kg knekkebrød, 1,4 kg havregryn, 3,5 kg spagetti, 1 kg hermetisk leverpostei, 1 kg rognleverpostei, 7 kg makrellfilet i tomat, 1,4 kg marmelade, 1,4 kg hvitost, 2,7 kg kjeks, 2 kg hermetisk mais, 3,5 kg erter, 3,5 kg hermetisk asparges, 0,8 kg olivenolje, 0,4 kg smør, 2,1 kg spekeskinke, 0,7 kg mørk sjokolade, 1,4 kg mandler, 1,8 kg peanøtter, 0,14 kg tran, 14 kg appelsinjuice og 3,5 kg tørrmelk. I tillegg kan det være hensiktsmessig å ha et lite lager av kosttilskudd og andre stoffer som kan virke stimulerende på immunforsvaret dersom man skulle bli smittet, som for eksempel fiskemel, selen, betaglukaner, taurin, melatonin, vitamin- og mineraltilskudd m.m. (5).

1

World Health Organization. Influenza research in the human and animal interface. Report of a WHO working group. Genève: WHO, 2006. www.who.int/csr/resources/publications/influenza/WHO_CDS_EPR_GIP_2006_3C.pdf (10.12.2007).

2

Haug A, Brand-Miller J, Christophersen OA et al. A food «lifeboat»: food and nutrition considerations in the event of a pandemic or other catastrophe. Med J Aust 2007; 11: 674 – 6. www.mja.com.au/public/issues/187_11_031207/hau10357_fm.pdf (11.12.2007).

3

Sosial- og helsedirektoratet. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, 2004. www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00002/is-1219_2606a.pdf (5.3.2008).

4

Matportalen. www.matportalen.no/ (10.12.2007).

5

Christophersen OA, Haug A. Possible roles of oxidative stress, local circulatory failure and nutrition factors in the pathogenesis of hypervirulent influenza: Implications for therapy and global emergency preparedness. Microb Ecol Health Dis 2005; 17: 189 – 9.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse