Annonse
Annonse

Livsviktige nyanser om aktiv dødshjelp

Eline Feiring Om forfatteren

Døende pasienter som er positive til eutanasi og legeassistert selvmord ønsker ikke nødvendigvis dette for seg selv. Og et ønske er ikke det samme som en forespørsel.

I en kvalitativ studie publisert i tidsskriftet Palliative Medicine har de fem norske forskerne Jon Håvard Loge, Stein Kaasa, Lars Johan Materstvedt, Sissel Johansen og Jacob Chr. Hølen sett på hvordan alvorlig syke kreftpasienter vurderer spørsmålet om aktiv dødshjelp. I studien ble 18 inneliggende pasienter ved Seksjon lindrende behandling, St. Olavs hospital intervjuet. Pasientene var i alderen 38 – 83 år, hadde hatt diagnosen i alt fra to måneder til åtte år og hadde kort forventet levetid. Under intervjuet ble ord som «drepe» og «selvmord» unngått.

– Et interessant, og etter det vi kjenner til, nytt funn, er det klare skillet mellom holdning, ønske og forespørsel i forhold til eutanasi og legeassistert selvmord, skriver forfatterne.

De fleste pasientene hadde en positiv holdning til eutanasi, men ønsket det ikke for sin egen del på intervjutidspunktet. Et viktig funn var også at frykten for fremtidig smerte og forringet livskvalitet, men ikke smerteopplevelsen i øyeblikket, var den vanligste bakgrunnen for en positiv holdning til eutanasi eller legeassistert selvmord en gang i fremtiden. Ingen uttrykte ønske om aktiv dødshjelp.

– Nei, ikke i dag. Men for noen dager siden hadde jeg kanskje hatt en annen mening, var ett av svarene.

– Slik jeg føler meg akkurat nå ønsker jeg å leve en dag eller to til. Men når man blir sykere igjen…, var et annet.

Smerte var også viktig når det gjaldt pasientens opplevelse av livskvalitet og håp for fremtiden.

Pasientene hadde et ambivalent forhold til eutanasi. De svarte «både ja og nei» og kunne til og med endre syn under selve intervjuet. Ønsket om å dø var en «siste-utvei»-tenkning, og tyder på at ønsket mer representerer en mestringsstrategi enn et reelt ønske.

Forfatterne mener studien understreker viktigheten av tydelig kommunikasjon mellom lege og pasient, og at helsepersonell behersker kommunikasjon om så krevende temaer. Forhastede konklusjoner om hva pasienten mener om eutanasi kan få alvorlige konsekvenser.

– Funnene passer godt med ferske internasjonale studier som påpeker de klare likhetene mellom eutanasi og selvmord. Likhetene omfatter både depresjon som underliggende årsak og ambivalensen som ledsager både ønsker om eutanasi og tanker eller planer om å begå selvmord, sier professor Jon Håvard Loge til Tidsskriftet.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/9489

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse