Annonse
Annonse

Jus for leger uten kjennskap til jusfaget

Nina Husom (Se biografi)
/sites/tidsskriftet.no/files/2002--fig200227025.jpg

– Leger kan mye om naboloven og veitrafikkloven, men det skorter på kunnskap om lover som regulerer egen yrkesutøvelse, mener Anne Kjersti Befring. Foto K. Ronge

Det sier Anne Kjersti Befring, som er jurist i Legeforeningen og redaktør for boken Jus for leger (1). Boken er skrevet for leger som arbeider i ulike roller; som leger, sakkyndige, vitner, forskere, behandlere, forvaltere, arbeidsgivere og som medisinske og administrative ledere.

Må kjenne spillereglene

Legers hverdag har endret seg betydelig de siste årene med de store helsereformene og nye helselover som stiller nye og strengere krav til legers yrkesutøvelse. Ikke minst trekker Befring frem at pasientene er blitt informerte brukere som ofte kan mer om legens plikter enn legen selv.

– Det kan fort oppstå uheldige situasjoner, som legen kan takle godt hvis han kjenner til spilleregler og stortingsvedtak som legger grunnlaget for medisinsk skjønn, sier Befring. Hun mener også at en lege som kjenner til lov og rett også kan bidra til et bedre helsetilbud for pasientene.

– Hvis legen kjenner pasientrettighetsloven, kan denne brukes til å skaffe mer ressurser og til at pasienten får det tilbudet han skal ha, sier hun.

Kollegiale konflikter

De vanligste sakene forhandlingsavdelingen i Legeforeningen blir kontaktet om, dreier seg oftest om konflikter og kollegiale forhold, særlig etter innføring av fastlegeordningen i 2001. Oppløsning av praksisfellesskap og regler for dette er ofte grunnlag for konflikter som kan utvikle seg til rettstvister.

– I forhandlingsavdelingen ser vi ofte at slike saker lett kan løses hvis partene setter seg inn i regler som regulerer legepraksiser, og på den måten unngå store konflikter, sier Befring.

Målet med boken er å gi legene nok kunnskap til for eksempel å løse konflikter med kolleger uten at rettsapparatet kommer inn i bildet og innsikt nok til å vite hva loven sier når pasienten krever sin rett.

Andre aktuelle saker kan være når leger presses av eksterne aktører til å gi informasjon. Det kan være forsikringsselskaper, kredittinstitusjoner, idrettsledere, arbeidsgivere og påtalemyndigheten.

– Legen må kjenne til reglene for å kunne beskytte pasienten. Han må vite når han kan og når han ikke kan uttale seg. Det forutsettes at leger kjenner til regler som gjelder yrkesutøvelsen deres. De kan ikke skylde på manglende kunnskap for å bli fritatt for rettslig ansvar, understreker hun.

Oppslagsverk

Boken er ment som et oppslagsverk og har en omfattende innholdsfortegnelse for at man lett skal finne hva man er ute etter, for eksempel: Hva kreves før informasjon kan gis til barnevernet, når kan leger slette opplysninger i pasientjournaler, hvilke regler gjelder for gaver fra legemiddelindustrien, hvordan skal man møte erstatningskrav fra pasientene, hvilke forpliktelser har en fast-lege og hvordan forholder man seg til pressen. Eksemplene er hentet fra norsk, medisinsk hverdag.

1

Befring AK, Grytten NJ, Ohnstad B. Jus for leger. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2002.

Kommentarer

(0)

Siste artikler

Annonse
Annonse