Annonse
Annonse

Det kommer an på kjønn…

Skal Heinz stjele en medisin som han ikke har råd til å kjøpe, for å redde konens liv? 11-årige Jake mener Heinz bør stjele medisinen. Han ser dette som en verdikonflikt mellom liv og eiendom, der livet har logisk forrang. Jevngamle Amy mener problemet må løses på andre måter enn ved logiske resonnementer, og overveier hvordan tyveriet kan påvirke forholdet mellom ektefellene. Hvis Heinz og apotekeren hadde snakket om dette, hadde de funnet en bedre løsning, mener Amy.

I denne boken viste psykologen Carol Gilligan i 1982 hvordan menn og kvinner i alle aldre tenker og snakker forskjellig om normative problemstillinger. Med utgangspunkt i empiriske funn stilte hun radikale spørsmål om utviklingspsykologi, moralfilosofi, normalitet og kjønn. Hun påpekte blant annet at kvinners stemmer manglet helt i de rådende psykologiske utviklingsmodeller for moralsk tenkning. Funnene ledet til en kjønnssensitiv forståelse av omsorgsetikk der menneskelige relasjoner veier tyngre enn matematisk logikk.

Dette var en viktig bok for 20 år siden. Gilligan har senere har fått mye uberettiget kritikk for essensialisme (at kvinner er slik og menn er sånn, og slik må det være) og gynosentrisme (at kvinners versjon er den beste). Den som leser boken grundig, ser at Gilligan er vesentlig mer nyansert enn som så. Hennes beskrivelser av kjønnsforskjeller er deskriptiv og nyansert, ikke dikotomisk og universell, og gir intet grunnlag for å oppfatte forskjellene som definitive. Gilligans forståelse er at forskjeller mellom kvinner og menn i hovedsak skyldes ulik sosialisering. Skal vi komme noen vei i frigjøring og likestilling, er det nødvendig å sette spørsmålstegn ved forestillinger om at menns verdier er de eneste gyldige og normale verdier for både kvinner og menn, sier Gilligan.

Boken utkommer i serien Basisbøkene , som består av grunnleggende tekster med klassikerstatus. Denne boken er en viktig klassiker innen kjønnsteori  –  en viktig utfordring for den som forestiller seg at menn og kvinners levekår er like, så vel som for den som tror at kjønnsforskjeller er naturgitte. Gilligans tekst er mer spennende enn Arne Vetlesens etterord. Oversettelsen kunne gjerne vært bedre.

Kirsti Malterud

Seksjon for allmennmedisin

Universitetet i Bergen

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse