Annonse
Annonse

Endringer i norske legers alkoholvaner 1985 – 2000

Pål Gulbrandsen*, Olaf Gjerløw Aasland Om forfatterne

Alkoholforbruket i samfunnet er i endring. I 1985 oppgav 23 % av befolkningen at de ikke hadde drukket alkohol det siste året (1), mens tallet var 17 % i 1995 (2). 22 % oppgav at de drakk mye alkohol månedlig eller oftere i 1985, mot 41 % i 1995 (1, 2). Sistnevnte tall er ikke direkte sammenliknbare pga. metodiske forskjeller i innhenting av data. Den totale omsetningen av alkohol viste ingen endring i perioden, men det var en dreining i salget fra sprit mot vin og til dels øl (3). I store trekk kan det sies at nordmenn drikker mer «kontinentalt» enn før, f.eks. oftere vin til maten, samtidig som den typiske helgedrikkingen ikke har endret seg vesentlig.

I 1985 oppgav 9,2 % av et representativt utvalg av norske leger at de aldri drakk alkohol (4). 18 % oppgav å drikke 60 g alkohol eller mer månedlig eller oftere. Vi har ikke funnet studier der man spesielt har undersøkt sammenhengen mellom jobbtilfredshet og alkoholvaner hos leger.

Hensikten med denne undersøkelsen var å finne ut om legenes alkoholvaner har endret seg i perioden 1985 – 2000, og om det er noen sammenheng mellom jobbtilfredshet og alkoholvaner.

Materiale og metode

Dataene som er benyttet er fra Legekårsundersøkelsen (5). Et representativt utvalg på 1 476 (16 %) av norske leger under 40 år fikk tilsendt et skjema som inneholdt spørsmål relatert til bruk av alkohol i 1993. Et annet representativt utvalg på 2 000 leger ble samme år invitert til å være med i et referansepanel som skulle motta ulike spørreskjemaer inntil én gang i året. I år 2000 ble ytterligere 795 invitert til å delta i referansepanelet for å få med et representativt utvalg av leger utdannet etter 1993. Alle data fra 1985 er hentet fra Aasland og medarbeideres artikkel i Tidsskriftet i 1987, som var basert på spørreskjemadata fra et representativt utvalg på 1 011 leger (4). Det er altså tre forskjellige representative utvalg av leger som sammenliknes her.

To av spørsmålene om bruk av alkohol var helt like i 1985, 1993 og 2000 (tab 1). Ytterligere sju spørsmål var like i 1993 og 2000. Ett spørsmål ble bare stilt i 2000. Til sammen utgjør disse ti spørsmålene vanligvis beregningsgrunnlaget for skalaen AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test), som er et grundig validert instrument til måling av grad av risikopreget alkoholbruk (6 – 8). De ni spørsmålene som ble stilt både i 1993 og 2000 ble brukt til å beregne en modifisert AUDIT-skåre i denne studien.

I 1993 og 2000 ble det også stilt ti spørsmål om jobbtilfredshet, med svaralternativer på en sjupunkts Likert-skala fra «svært fornøyd» til «svært misfornøyd». Summen av skåren på disse spørsmålene utgjør et validert instrument for jobbtilfredshet, Job Satisfaction Scale (JSS) (9).

Bakgrunnsopplysninger om alder, kjønn, bosted, hovedstilling og spesialitet ble registrert. Vi delte stillingene i ni grupper (avdelingsoverlege, overlege, assistentlege, allmennpraktiker, kommunelege, administrativ stilling, privatpraktiserende spesialist, forsker og andre). Spesialitetene ble gruppert slik: ikke spesialist/ukjent, allmennmedisin, laboratoriefag, indremedisinske fag, kirurgiske fag, anestesiologi, gynekologi, psykiatri og samfunnsmedisinske fag.

Sammenlikning av andeler mellom utvalgene i 1985, 1993 og 2000 ble gjort med tosidet z-test og statistisk signifikansnivå 5 % (10). For undersøkelse av ev. forskjeller mellom ulike spesialiteter og stillingskategorier valgte vi et signifikansnivå på 1 % pga. antallet tester.

For den modifiserte AUDIT-skalaen basert på ni spørsmål valgte vi et nivå på 6 poeng eller høyere for «noe risikopreget bruk av alkohol» (11, 12). Vi gjorde en multippel logistisk regresjonsanalyse med AUDIT-skåre 6 poeng eller høyere som avhengig variabel og kjønn, alder og bosted (helseregion) som kovariater. Variabler med et signifikansnivå på over 5 % ble tatt ut av modellen.

Sammenhengen mellom AUDIT-skåre og JSS ble undersøkt med Pearsons korrelasjonskoeffisient mellom kvadratroten av AUDIT-skåre (pga. skjev fordeling) og JSS. Vi valgte et signifikansnivå på 5 %.

Tabell 1 Spørsmålene om alkoholbruk som ligger til grunn for beregning av AUDIT-skåre. Spørsmål 1 og 2 ble stilt i 1985, 1993 og 2000. Spørsmål 4 – 10 ble stilt i 1993 og spørsmål 3 – 10 i 2000

Spørsmål

Svaralternativer (skåring)

1. Omtrent hvor ofte drikker du noen form for alkohol?

  1. Ikke i løpet av det siste året (0)

  2. Sjeldnere enn en gang i måneden (1)

  3. Omtrent en gang i måneden (1)

  4. 2 – 3 ganger i måneden (2)

  5. Omtrent en gang i uken (2)

  6. 2 – 4 ganger i uken (3)

  7. Hver dag eller nesten hver dag (4)

2. Omtrent hvor mange ganger i året drikker du minst så mye alkohol at det tilsvarer 5 halvflasker øl, eller en helflaske rød- eller hvitvin, eller en halv flaske hetvin eller en kvart flaske brennevin (dvs. ca. 60 gram etanol)?

Ingen ganger (0)1 – 4 ganger i året (1)5 – 10 ganger i året (1)Omtrent en gang i måneden (1)2 – 3 ganger i måneden (2)Omtrent 1 gang i uken (2)2 – 4 ganger i uken (3)Hver dag eller nesten hver dag (4)

3. Hvor mange alkoholenheter tar du på en «typisk» drikkedag? (En alkoholenhet er 10 – 15 gram etanol, dvs. en halvliter pils, ett glass rødvin, en «vanlig» drink e.l).

1 – 2 (0)3 – 4 (1)5 – 6 (2)7 – 9 (3)10 eller flere (4)

4. Hvor ofte har du i løpet av det siste år ikke vært i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt?

Aldri (0)Sjeldnere enn månedlig (1)Noen ganger i måneden (2)Noen ganger i uken (3)Daglig eller nesten daglig (4)

5. Hvor ofte har du i løpet av det siste år unnlatt å gjøre ting du skulle gjort på grunn av drikking?

6. Hvor ofte har du i løpet av det siste år trengt en drink om morgenen for å komme i gang etter sterk drikking dagen før?

7. Hvor ofte har du i løpet av det siste år hatt skyldfølelse eller samvittighetsnag på grunn av drikking?

8. Hvor ofte har du i løpet av det siste år ikke husket hva som hendte kvelden før på grunn av drikking?

9. Har du eller noen annen blitt skadet som følge av din drikking?

Nei (0)Ja – men ikke i løpet av siste år (2)Ja – i løpet av siste år (4)

10. Har en slektning eller venn eller lege (eller annen helsearbeider) engstet seg over drikkingen din, eller antydet at du burde redusere?

Resultater

Av de 1 476 som fikk skjemaet med spørsmål om alkoholvaner i 1993 svarte 1 056 (72 %). I det opprinnelige referansepanelet deltok 1 272 (64 %) av de 2 000 som ble invitert. 21 av disse var falt fra før år 2000. 365 (46 %) av de 795 nye som ble invitert til å være med i referansepanelet i 2000 takket ja. Dermed fikk i alt 1 616 (1 272 + 365 – 21) deltakere i referansepanelet tilsendt spørreskjema i 2000. Av disse returnerte 1 385 (86 %) skjemaet. Utvalgenes representativitet når det gjelder alder og kjønn fremgår av tabell 2. Siden leger over 70 år opprinnelig ikke ble inkludert i studien, er de underrepresentert. I 2000 er det 46 leger i denne aldersgruppen, leger som ble inkludert i 1993 før de nådde pensjonsalder. Av disse svarte 34 (74 %).

I tabell 3 er svarene fra 1993 og 2000 plassert ved siden av tall for 1985 (4). Hver tredje lege drikker nå alkohol hyppigere enn ukentlig, mot hver femte lege i 1985. Hyppigere inntak av alkohol er kommet i alle aldersgrupper og både blant kvinner og menn. Tallene for 1993 faller mellom tallene for 1985 og 2000, men endringen har vært større mellom 1993 og 2000 enn mellom 1985 og 1993.

Tabell 3 viser også hyppigheten av et alkoholinntak på minst 60 g (tilsvarer 4 – 6 alkoholenheter i Norge). Stort sett er det ikke vesentlig endring i disse tallene i perioden. Det er blitt mer vanlig å drikke en slik mengde 1 – 3 ganger månedlig blant mannlige leger og leger i aldersgruppen 45 – 66 år, og mindre vanlig å drikke denne mengden sjeldnere enn månedlig i disse gruppene.

959 leger (65 %) i 1993 og 1 253 leger (78 %) i 2000 hadde svart på tilstrekkelig med spørsmål til at en AUDIT-skåre kunne beregnes. Gjennomsnittsskåre for AUDIT var i 1993 3,0 og i 2000 3,8. Medianen var henholdsvis 2 og 3. I 1993 skåret 12 % 6 poeng eller mer på AUDIT, mens tallet for 2000 var 15 % (tab 4). Menn skåret begge år høyere enn kvinner, mens det var små aldersforskjeller. Det var ingen vesentlig endring i dette mønsteret fra 1993 til 2000. Andelen som skåret 6 poeng eller mer, var i 2000 høyere enn i 1993 for kvinner og menn og i ulike aldersgrupper. Denne andelen økte også i alle helseregioner unntatt helseregion Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane). Økningen var signifikant i Helseregion Nord (Nordland, Troms, Finnmark). Andelen som skåret 13 poeng eller mer var svært liten begge årene, men forandringen fra 1993 til 2000 representerte en tilnærmet fordobling.

Det var ingen signifikant forskjell mellom de ulike spesialitetsgrupper når det gjaldt hyppighet av alkoholinntak, hyppighet av inntak av mer enn 60 g alkohol eller andelen med AUDIT-skåre på 6 eller høyere. I 1993 var laveste andel med AUDIT-skåre på 6 eller høyere å finne innen laboratoriefagene (2 %), mens den høyeste andelen fantes blant samfunnsmedisinerne (22 %). I 2000 lå psykiaterne lavest (11 %), mens anestesiologene lå høyest (27 %).

Det var ingen signifikant forskjell mellom leger i ulike stillingstyper. Overleger hadde med 8 % den laveste andelen med AUDIT-skåre på 6 eller høyere i 1993, mens allmennpraktikere hadde høyest andel (18 %). I 2000 lå forskerne lavest (4 %), mens leger i administrative stillinger lå høyest (25 %).

Den multivariate analysen viste at kvinner var signifikant assosiert med redusert sannsynlighet for AUDIT-skåre på 6 poeng eller høyere både i 1993 (oddsforhold (95 % konfidensintervall) 0,25 (0,13 – 0,47)) og 2000 (0,35 (0,23 – 0,52)), mens variablene alder og bosted viste seg ikke å ha signifikant effekt på AUDIT-skåre. Det var ikke noen interaksjon mellom alder, kjønn og bosted (data ikke vist).

Variabelen jobbtilfredshet var tilnærmet normalfordelt i 1993 og 2000. AUDIT-skåre var skjevfordelt mot lave verdier, men kvadratroten av AUDIT-skåre var tilnærmet normalfordelt begge årene. Verken i 1993 eller 2000 var det noen signifikant korrelasjon mellom jobbtilfredshet og kvadratroten av AUDIT-skåre (Pearsons korrelasjonskoeffisient henholdsvis 0,021 og 0,014).

Tabell 2 Utvalget av leger i undersøkelsene i 1993 og 2000 sammenliknet med alle norske leger (medlemmer i Den norske lægeforening) under 70 år på de samme tidspunktene. Prosentandel i parentes

1993

2000¹

Informanter

Alle leger

Informanter

Alle leger

Kvinner

305 (100)

3 173 (100)

430 (100)

   4 600 (100)

 < 30 år²

32 (11)

  324 (11)

29 (7)

  476 (10)

 30 – 49 år

225 (74)

2 261 (75)

311 (72)

3 266 (71)

 50 – 69 år

48 (16)

436 (14)

   90 (21)

  858 (19)

Menn

742 (100)

8 924 (100)

921 (100)

10 015 (100)

 < 30 år

32 (4)

  325 (4)

27 (3)

  416 (4)

 30 – 49 år

524 (71)

6 084 (68)

485 (53)

5 397 (54)

 50 – 69 år

186 (25)

2 515 (28)

409 (44)

4 202 (42)

Tabell 3 Hyppighet av alkoholbruk blant norske leger i 1985¹, 1993 og 2000 ( %)

Ethvert inntak av alkohol

> 60 g alkohol

1985

1993²

2000

1985

1993²

2000³

Alle

n = 1 011

n = 1 051

n = 1 385

n = 1 011

n = 1 051

n = 1 383

 Sjeldnere enn månedlig

24

21

14

83

80

79

 1 – 3 ganger per måned

30

30

26

11

13

14

 Omtrent ukentlig

25

26

28

5

5

5

 Hyppigere enn ukentlig

22

23

33

1

2

2

Kvinner

n = 189

n = 305

n = 434

n = 189

n = 305

n = 433

 Sjeldnere enn månedlig

29

24

17

92

90

91

 1 – 3 ganger per måned

31

35

33

7

8

6

 Omtrent ukentlig

26

24

29

1

2

2

 Hyppigere enn ukentlig

14

17

21

0

0

1

Menn

n = 822

n = 744

n = 951

n = 822

n = 744

n = 950

 Sjeldnere enn månedlig

23

20

13

80

76

73

 1 – 3 ganger per måned

29

28

23

12

15

18

 Omtrent ukentlig

24

27

27

6

7

7

 Hyppigere enn ukentlig

23

25

38

2

3

2

25 – 44 år

n = 681

n = 640

n = 626

n = 681

n = 640

n = 625

 Sjeldnere enn månedlig

23

22

14

82

82

82

 1 – 3 ganger per måned

32

35

33

12

13

14

 Omtrent ukentlig

27

24

29

5

4

3

 Hyppigere enn ukentlig

19

20

24

1

2

1

45 – 66 år

n = 258

n = 388

n = 698

n = 258

n = 388

n = 698

 Sjeldnere enn månedlig

25

19

14

81

78

75

 1 – 3 ganger per måned

25

23

21

11

13

15

 Omtrent ukentlig

24

30

27

6

8

8

 Hyppigere enn ukentlig

26

28

38

2

2

3

67 år og eldre

n = 72

n = 15

n = 61

n = 72

n = 15

n = 60

 Sjeldnere enn månedlig

32

33

20

90

87

85

 1 – 3 ganger per måned

28

20

8

6

7

5

 Omtrent ukentlig

7

20

16

1

7

5

 Hyppigere enn ukentlig

32

27

56

3

0

5

Diskusjon

Det samlede inntrykk av dataene er at leger drikker moderate mengder hyppigere enn tidligere, uten at de har redusert hyppigheten av høye alkoholinntak. Utviklingen er i grove trekk lik den som gjelder befolkningen som helhet, selv om dataene fra Statistisk sentralbyrå kan tyde på en enda sterkere økning generelt. Statistisk sentralbyrå benyttet personlig intervju i 1985 og spørreskjema i 1995, mens våre data ved alle tre målepunkter er basert på spørreskjema. Dette gjør en direkte sammenlikning av utviklingen vanskelig. Det er i hvert fall lite som tyder på at leger er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder forekomsten av risikopreget drikkemønster.

Den betydelige økningen i hyppighet av moderat alkoholinntak stemmer med den generelle utviklingen i Norge, og må sees i et større kulturelt og økonomisk perspektiv. Til en viss grad kan utviklingen også avspeile ny kunnskap om alkoholens forebyggende effekt mot hjerte- og karsykdom (13). I løpet av kort tid er drikkemønstret i Norge endret kraftig i retning av økt forbruk av vin og til dels øl, og redusert bruk av brennevin (3). Hvorvidt dreiningen har vært tilsvarende sterk blant leger, vet vi ikke. Bruken av alkohol henger vel så mye sammen med den kulturen man befinner seg i og økonomisk situasjon som med tillært atferd (14, 15). I befolkningen har utviklingen i drikkemønster vært den samme på Vestlandet som ellers i landet (1, 2). Mens legene i denne landsdelen i 1993 hadde samme andel med AUDIT-skåre på 6 eller høyere som resten av landet, hadde de i 2000 en klart lavere andel. Denne avvikende utviklingen har vi ingen god forklaring på. Funnet må tolkes med varsomhet fordi det ikke er gjort gjentatte målinger av samme populasjon, og fordi vi ved kontroll for alder og kjønn i den multivariate analysen ikke kunne påvise bosted som signifikant forklaringsvariabel noen av årene.

Vår antakelse om en sammenheng mellom økt alkoholforbruk og redusert jobbtilfredshet holdt ikke stikk. Både skalaen for jobbtilfredshet og skalaen for alkoholbruk er solid dokumentert, og korrelasjonen var så svak at det er lite sannsynlig at det finnes noen slik sammenheng blant norske leger. En engelsk undersøkelse av assistentleger i sykehus viste heller ingen sammenheng mellom alkoholbruk og stress i yrkeslivet (16). En britisk undersøkelse brukte stress i arbeidet og forbruk av alkohol som uavhengige variabler med psykisk helse som avhengig variabel, men undersøkte ikke sammenhengen mellom stress og alkoholforbruk (17). I en undersøkelse blant norske medisinstudenter fant man en viss sammenheng mellom opplevd stress og bruk av alkohol (18). Generelt har det vært vanskelig å påvise slike sammenhenger, og det er postulert at forklaringen på det kan være at andre bakenforliggende grunner, som miljøets drikkekultur og tro på hva som hjelper mot stress, er av større betydning enn stress eller tilfredshet knyttet til arbeidet (19).

Man kan tenke seg at leger pga. vaktbelastning og arbeid til tider som ikke er så lett å forutsi, har færre muligheter til å drikke enn andre. Yrkessjåførenes regler for pliktmessig avhold gjelder riktignok ikke for leger. I vår undersøkelse var det ingen tegn til at leger i stillinger eller spesialiteter med særlig høy vaktbelastning hadde et annet drikkemønster enn andre leger, men vi har ikke spesifikt undersøkt sammenhengen mellom drikkemønster og vaktbelastning.

Tabell 4 Prosentandel leger med AUDIT-skåre høyere eller lik 6 og høyere eller lik 13 i 1993 og 2000

1993¹

2000

Antall

³ 6²

³ 13

Antall

³ 6²

³ 13

Alle

959

11,6

0,6

1 253

15,2

1,3

 Kvinner

276

4,0

0

393

7,4

0,3

 Menn

683

14,6

0,9

860

18,8

1,7

Aldersgruppe

 25 – 44 år

583

11,5

0,7

573

13,1

1,0

 45 – 66 år

360

11,9

0,6

626

17,3

1,3

 ³ 67 år

13

8

0

54

15

4

Bosted³

 Helseregion Øst

385

12,5

1,3

537

16,0

1,7

 Helseregion Sør

160

13,8

0

184

14,7

1,6

 Helseregion Vest

166

12,0

0

222

10,8

0,9

 Helseregion Midt-Norge

124

9,7

0

173

15,0

0

 Helseregion Nord

97

7

1

122

21,3

0,8

Metode

De begrensninger som vanligvis gjelder for data fra spørreskjemaundersøkelser, gjelder naturligvis også her. Informantene er sikret anonymitet – det garanterer ikke sannferdige utsagn knyttet til sensitive data som alkoholbruk, men reduserer i hvert fall sannsynligheten for bevisst gale opplysninger. Den lavere deltakelsen i 2000 er ikke spesielt knyttet til spørsmålene om alkohol, fordi de som ble invitert til å være med i referansepanelet, ikke visste hva de ville bli spurt om. Når de først hadde sagt ja til å være med, var svarprosenten høyere i 2000 enn i 1993. I forhold til det totale antall leger i Norge er yngre kvinnelige leger underrepresentert i 2000. Det er usikkert hvordan forskjellene i responsrate i 1993 og i 2000 har påvirket resultatene. Vi har ikke påvist vesentlige ulikheter i drikkevaner knyttet til alder. At forbruket i 2000 skulle være vesentlig feilestimert, finner vi lite sannsynlig.

Valg av grensenivåer ved bruk av skalaer som AUDIT-skåre kommer til gjennom nitide studier av sammenheng mellom skåre og det skåren skal indikere, i dette tilfellet helseskader og andre skader som følge av alkoholinntak (11, 12, 20). Et nivå på 6 poeng har tidligere vært foreslått for kvinner, og 8 poeng for menn, men begge nivåer er også brukt for begge kjønn (21). Spørsmål 3 ble ikke tatt med i 1993, fordi det var indikasjoner på at ordvalget kunne misforstås i en norsk befolkning («en «typisk» drikkedag» kunne forstås som en typisk dag med et festlig lag eller som enhver dag man ev. inntar alkohol). I 2000-dataene kontrollerte vi betydningen av å fjerne dette spørsmålet. Vi fant at sensitiviteten og spesifisiteten ved valg av et grensenivå på 6 poeng sammenliknet med et grensenivå på 8 poeng med spørsmålet inkludert var henholdsvis 0,99 og 0,96. Dermed burde ikke det valgte grensenivået vurderes som spesielt sensitivt i forhold til mulige skader som følge av alkoholbruk. Kanskje er det til og med i høyeste laget for kvinner (21).

AUDIT-skåre egner seg godt for å beskrive alkoholforbruket i befolkninger, og kan f.eks. anvendes av helsetjenesten i større bedrifter for å danne seg et bilde av alkoholkulturen i virksomheten. Det er også anvendelig til å identifisere risikoindivider i praksis, men for å øke den prediktive verdien av høy skåre kan det være lurt å anvende et annet klinisk verktøy først (7).

«Om ikke alkoholen hadde noen positive effekter, så hadde den ikke vært noe problem,» skal en direktør for Systembolaget ha sagt en gang. Til de positive kontaktskapende effekter har det i de senere årene også kommet kunnskap om forebyggende effekt mot hjerte- og karsykdommer. Dette har gjort at arbeidet med å gi råd om bruk av alkohol til pasienter er blitt mer komplisert enn det var tidligere. I og med at norske leger ser ut til å ha en ganske liberal praksis når det gjelder bruk av alkohol, kan det være en fare for at de positive effektene kommer til å dominere den informasjonen som gis. Fremover blir det tiltakende nødvendig at leger holder seg oppdatert om effekten av alkohol på forskjellige organsystemer og i ulike risikogrupper, slik at rådgivningen til pasienter er individualisert og preget av kunnskap, ikke personlige erfaringer eller preferanser.

Vi takker Anders Taraldset for data fra Legeregisteret og bakgrunnsinformasjon om disse.

1

Helseundersøkelsen 1985. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1987.

2

Helseundersøkelsen 1995. www.ssb.no (30.1.2002).

4

Aasland OG, Amundsen A, Bruusgaard D, Jervell J, Mørland J. Norske legers alkoholvaner. Tidsskr Nor Lægeforen 1987; 107: 2553 – 8.

5

Aasland OG, Olff M, Falkum E, Schweder T, Ursin H. Health complaints and job stress in Norwegian physicians: the use of an overlapping questionnaire design. Soc Sci Med 1997; 45: 1615 – 29.

6

Saunders JB, Aasland OG, Babor TF, De la Fuente JR, Grant M. Development of the alcohol use disorders identification test (AUDIT): WHO collaborative project on early detection of persons with harmful alcohol consumption – II. Addiction 1993; 88: 791 – 804.

7

Aasland OG, Amundsen A, Bovim G, Fauske S, Mørland J. Identifisering av pasienter med risiko for alkoholskader. Tidsskr Nor Lægeforen 1990; 110: 1523 – 7.

8

Allen JP, Litten RZ, Fertig JB, Babor T. A review of research on the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). Alcohol Clin Exp Res 1997; 21: 613 – 9.

9

Warr P, Cook J, Wall T. Scales for the measurement of some work attitudes and aspects of psychological well-being. J Occup Psychol 1979; 52: 129 – 48.

10

Altman DG. Practical statistics for medical research. London: Chapman & Hall, 1991: 233 – 4.

11

Conigrave KM, Hall WD, Saunders JB. The AUDIT questionnaire: choosing a cut-off score. Addiction 1995; 90: 1349 – 56.

12

Piccinelli M, Tessari E, Bortolomasi M, Piasere O, Semenzin M, Garzotto N et al. Efficacy of the alcohol use disorders identification test as a screening tool for hazardous alcohol intake and related disorders in primary care: a validity study. BMJ 1997; 314: 420 – 4.

13

Alkohol og hjerte-karsykdom. Oslo: Rusmiddeldirektoratet, 1999.

14

Norges offentlige utredninger. Alkoholpolitikken i endring? NOU 1995: 24. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning, 1995.

15

Aasland OG, Wiers-Jenssen J. Norske medisinstudenter i utlandet – karriereplaner, personlighet, røyking og alkoholbruk Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1677 – 82.

16

Birch D, Ashton H, Kamali F. Alcohol, drinking, illicit drug use, and stress in junior house officers in north-east England. Lancet 1998; 352: 785 – 6.

17

Cooper CL, Rout U, Faragher B. Mental health, job satisfaction, and job stress among general practitioners. BMJ 1989; 298: 366 – 70.

18

Tyssen R, Vaglum P, Aasland OG, Grønvold NT, Ekeberg Ø. Use of alcohol to cope with tension, and its relation to gender, years in medical school and hazardous drinking: a study of two nation-wide Norwegian samples of medical students. Addiction 1998; 93: 1341 – 9.

19

Harris MM, Fennell ML. A multivariate model of job stress and alcohol consumption. The Sociological Quarterly 1988; 29: 391 – 406.

20

Volk RJ, Steinbauer JR, Cantor SB, Holzer CE. The alcohol use disorders identification test (AUDIT) as a screen for at-risk drinking in primary care patients of different racial/ethnic backgrounds. Addiction 1997; 92: 197 – 206.

21

Bergman H, Källmén H. Befolkningens alkoholvanor enligt AUDIT-testet. Sänkt gränsvärde fördubblade andelen kvinnor med riskabla alkoholvanor. Läkartidningen 2000; 97: 2078 – 84.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse