Annonse
Annonse

Sykepleierstreik, ventelister og ventetider ved et regionsykehus

Dag Bratlid Om forfatteren

Spesialisthelsetjenesten har nettopp vært igjennom den lengste landsomfattende sykepleierstreiken som noen gang er avviklet her i landet. Fra streiken startet 22. januar 2002 til den ble avsluttet 6. mars etter vedtak i regjeringen om bruk av tvungen lønnsnemnd, hadde streiken gjennom en gradvis opptrapping etter hvert berørt virksomheten ved i alt 28 sykehus.

I sin streikestrategi hadde Norsk Sykepleierforbund anstrengt seg for i minst mulig grad å berøre pasientene. Mange av sykepleierne som ble tatt ut i streik var sykepleiere med rene administrative oppgaver, og sengeavdelingene var i liten grad berørt av streiken. De aller fleste sykepleierne som streiket arbeidet ved sykehusenes poliklinikker. Det ble heller ikke tatt ut sykepleiere i streik ved barneavdelinger og rene kreftavdelinger. Funksjoner knyttet til sykehusenes akuttberedskap ble heller ikke berørt. Streikeledelsen gav dessuten uttrykk for en lav terskel for å innvilge dispensasjon fra streiken dersom det kunne oppstå fare for liv og helse. En rekke pressemeldinger fra streikeledelsen gav god informasjon om dette både til allmennheten, politikerne og sykehusledelse (1).

Myndighetenes holdning til streiken var til å begynne med avventende. Tilsynsmyndighetene gav lenge uttrykk for at streiken ikke syntes å ha effekter på pasientbehandlingen som kunne føre til uforsvarlige forhold for pasientene. Det ble bl.a. uttalt at dette skyldtes at det, til å være en streikesituasjon, var en uvanlig god dialog mellom de streikende sykepleierne og ledelsen ved de forskjellige sykehus. Likevel kom det meldinger fra en rekke sykehus om økende problemer i pasientbehandlingen med økende ventelister som følge (2 – 4), og enkelte sykehus rapporterte også etter hvert om direkte uforsvarlige forhold (5) som også gjorde helsedirektøren bekymret (6). Regjeringen stoppet på denne bakgrunn streiken gjennom vedtaket om tvungen lønnsnemnd.

Ingen av de berørte sykehusene varslet permitteringer av leger som en følge av streiken. Man må derfor anta at effekten av streiken på pasientbehandlingen var av mer kvalitativ (f.eks. pasienter til enkelte operasjoner) enn kvantitativ art (liten effekt på totalt behandlingsvolum). Det kunne også tenkes at siden øyeblikkelig hjelp-funksjoner ikke ble berørt, kunne behandlingsvolumet opprettholdes ved å omdefinere pasientene fra en ventelistesituasjon til en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Det kan være ønskelig å få et mer objektivt grunnlag for å vurdere konsekvensene av streiken utover det rapporteringen i mediene av enkelte kasuistikker og økende operasjonskøer kan bidra med. Faktatall vedrørende ventelister og ventetider for pasienter samt behandlingsvolum og pasienttilgang ved St. Olavs Hospital er derfor gjennomgått for den relevante tidsperioden.

Materiale og metode

Data for ventende pasienter ble hentet fra meldingene fra St. Olavs Hospital til Norsk Pasientregister over uavklarte omsorgsperioder i henhold til registreringen av ventelister i Ventsys-systemet (7). Som tidligere omtalt er begrepet omsorgsperioder ikke et direkte mål på antall pasienter som venter i en sykehuskø (8). Det er imidlertid dette begrepet som brukes synonymt med antall pasienter som venter på behandling, både i den generelle omtalen av ventelister i mediene, så vel som i departementale og politiske kommentarer til ventelistesituasjonen. I dette arbeidet er derfor antallet uavklarte omsorgsperioder (ikke avsluttede ventelister) brukt som mål på antall pasienter som venter på behandling ved sykehuset. Antall pasienter som venter på behandling er dessuten registrert for forskjellige behandlingsnivåer og ventetidsgrupper både for sykehuset som helhet og for de enkelte avdelinger.

Tabell 1 Ventelistedata (ikke avsluttet venteliste) ved utgangen av januar og februar måned 2002 (med sykepleierstreik) sammenliknet med januar og februar 2001 (uten streik) samt tilliggende måneder. For perioden året 2001 var det i tillegg til totale ventelistetall og nye ventelister kun tilgjengelige data for antall pasienter med ventetid < 3 md.

Totalt antall ventende

Poli- klinikk

Dag- behandling

Inn- leggelse

Ventet < 3 md.

Ventet 3 – 6 md.

Ventet 6 – 12 md.

Ventet > 12 md.

Gjennom- snittlig ventetid

Nye ventelister

2001

Januar

25 413

19 233

1 796

4 384

10 581

6 516

Februar

25 578

19 418

1 807

4 353

10 928

5 964

Differanse

165

185

11

  – 31

    347

– 552

Mars

25 061

19 114

1 779

4 168

11 336

6 402

April

24 846

19 024

1 716

4 106

10 924

4 850

November

24 766

20 056

1 741

2 969

11 150

6 181

Desember

25 450

20 555

1 758

3 137

11 000

4 510

2002

Januar

25 473

20 742

1 613

3 118

8 870

4 597

4 173

5 756

  323

6 276

Februar

25 416

20 625

1 616

3 175

8 696

4 791

4 237

5 547

  313

5 622

Differanse

– 57

– 117

3

57

– 174

194

64

– 209

– 10

– 654

Mars

25 858

21 040

1 701

3 117

8 747

4 533

4 669

5 719

  313

4 813

April

23 515

18 956

1 593

2 966

8 459

4 063

3 984

5 119

  308

5 813

Tabell 2 Totale og avdelingsvise ventelister (ikke avsluttet venteliste) og gjennomsnittlige ventetider (dager) til poliklinisk behandling ved St. Olavs Hospital ved utgangen av januar og februar måned 2002

Status ved utgangen av januar måned

Status ved utgangen av februar måned

Endring fra januar til februar

Avdeling

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md

Ventet > 12 md.

Gjennomsnittlig ventetid

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md.

Ventet > 12 md.

Gjennomsnittlig ventetid

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md.

Ventet > 12 md.

Gjennom-snittlig ventetid

Hele sykehuset

20 742

3 882

4 174

291

20 625

3 985

4 055

283

– 117

+76

– 119

– 8

Gynekologi

2 270

349

896

529

2 282

   321

 922

544

+12

– 28

+26

+15

Røros

 141

35

 49

476

144

30

 51

479

+3

– 5

+2

+3

Øye

1 644

228

434

441

1 578

240

 398

421

– 66

+12

– 36

– 20

Kirurgi

2 616

387

735

398

2 567

403

 666

360

– 49

+16

– 69

– 38

Nevrologi

2 280

376

757

396

2 041

346

 610

363

– 239

– 30

– 147

– 33

Øre-nese-hals

1 205

233

274

291

1 226

245

 265

277

+21

+12

– 9

– 14

Revmatologi

598

94

155

237

587

107

 151

242

– 11

+13

– 4

+5

Kjevekirurgi

895

177

118

178

906

176

 148

196

+11

– 1

+30

+18

Barn

824

95

129

175

830

105

 131

179

+6

+10

+2

+4

Hjertekirurgi

25

5

2

168

20

   7

  2

226

– 5

+2

+57

Ortopedi

4 138

1 136

259

163

4 178

1 197

319

172

+40

+61

+60

+9

Medisin

2 640

  478

252

159

2 679

  469

266

165

+37

– 9

+14

+6

Hud

743

  158

72

155

812

  197

78

156

+69

+39

+6

+1

Nevrokirurgi

167

  48

  4

137

169

 58

 4

146

+2

+10

+9

Kreft

171

  32

  2

77

173

 33

 3

 83

+2

+1

+1

+6

Fysikalsk  medisin

108

 2

  0

20

138

5

0

 21

+30

+3

+1

Pasienttilgang og behandlingsaktivitet

Som mål for behandlingsaktivitet ble det brukt tall for innleggelse (heldøgn) totalt, andel innleggelser som øyeblikkelig hjelp, antall dagpasienter og antall polikliniske konsultasjoner totalt og spesifisert for nyhenviste pasienter. For å kunne vurdere sesongvariasjoner i aktivitet opp mot tallene for de aktuelle månedene januar og februar ble disse aktivitetstallene analysert for hele tidsrommet fra og med januar 2001 til og med april 2002. Som grunnlag for å vurdere tilgangen på pasienter til sykehuset ble det brukt nye registrerte omsorgsperioder for den enkelte måned (8).

Totalt antall ventende

Totalt antall ventende utgjør summen av alle de pasientene som er registrert som ventende på behandling, uavhengig av hvor lenge de har ventet. Endringer i denne gruppen vil kunne si noe om hvorvidt streiken har ført til en generell økning av ventelistene.

Andelen pasienter i forskjellige ventetidsgrupper

Selv om totalt antall ventende ikke skulle vise noen økning på grunn av streiken, ville det imidlertid kunne tenkes at streiken kunne føre til forskyvninger mellom pasientgruppene på grunn av endringer i prioriteringen av pasientene. Et av hovedproblemene i ventelistesituasjonen ved sykehusene de siste årene har således vært den store gruppen av pasienter som venter svært lenge i kø, ofte også vesentlig lenger enn 12 måneder. I mange tilfeller er dette pasienter med mindre alvorlige tilstander der man kan tenke seg at belastningen ved å stå i en behandlingskø i mindre grad er av medisinsk karakter, men i større grad representerer en psykologisk belastning for pasienten. Endringer i denne gruppen vil derfor kunne si om hvorvidt noe av effekten av streiken har vært å skyve disse pasientene enda lenger ut i tid. På den annen side vil en eventuell reduksjon i tilgangen av pasienter til sykehuset som følge av streiken, kunne vises ved en reduksjon i antallet pasienter med kort ventetid. Det er derfor registrert hvor mange pasienter som har ventet i forskjellige ventetidsgrupper: kortere enn tre måneder (svarende til den gamle ventetidsgarantien), ventetid mer enn tre måneder (men mindre enn seks måneder), ventetid 6 – 12 måneder og ventetid lengre enn 12 måneder.

Gjennomsnittlig ventetid

Det er i tillegg registrert gjennomsnittlig ventetid. En økning i den gjennomsnittlige ventetiden vil også kunne være et mål på streikens effekt på pasientbehandlingen, og gjennomsnittlig ventetid vil kunne endres selv om ikke antallet ventende pasienter endres.

Streiken begynte tirsdag 22. januar og ble avsluttet onsdag 6. mars ved regjeringens vedtak om lønnsnemnd. Ved St. Olavs Hospital ble de første 50 sykepleiere tatt ut i streik fredag 25. januar, deretter ble 23 sykepleiere tatt ut 5. februar og nye 26 sykepleiere tatt ut 21. februar. Alle de kliniske avdelingene ved sykehuset ble berørt av streiken, med unntak av Barneklinikken og Kreftavdelingen. Siden det er liten eller ingen elektiv virksomhet i helgene, kan januar måned betraktes som en normalmåned, ettersom det bare var fire av månedens ukearbeidsdager som ble berørt av streiken. Ventelistetall ved utgangen av januar måned er derfor sammenliknet med de tilsvarende tall ved utgangen av februar måned, der streiken var effektiv hele måneden i gjennom, samt de nærmeste månedene like før og like etter streiken. Tilsvarende tall for januar og februar måned 2001 der sykehusets virksomhet ikke var berørt av streiken, ble også analysert.

Resultater

Selv om forskjellene var små, var ventelistesituasjonen ved St. Olavs Hospital ved utgangen av februar måned generelt noe bedre for de fleste ventelisteparametere enn ved utgangen av januar måned.

Ventelister og ventetider ved sykehuset som helhet

Tabell 1 viser ventelistetall og ventetider for sykehuset som helhet samt pasienttilgangen i de aktuelle månedene. Det totale antall pasienter som ventet på behandling ved sykehuset var ved utgangen av februar måned 2002 noe lavere enn ved utgangen av januar måned. Dette skyldtes særlig en nedgang i ventelistene for pasienter til poliklinisk behandling, mens det var en liten økning i antall pasienter som ventet på innleggelse. Forholdet mellom ventelistesituasjonen disse to månedene og de tilliggende månedene var ikke vesentlig forskjellig fra 2001, da det ikke var noen streik.Ventelistene for dagbehandling var i praksis uendret. Gruppen pasienter som hadde ventet mindre enn tre måneder var blitt noe redusert, mens det samtidig var en økning i antallet pasienter som hadde ventet mer enn tre måneder, men mindre enn seks måneder, og pasienter som hadde ventet 6 – 12 måneder. Imidlertid var det en nedgang i antallet pasienter som hadde ventet over 12 måneder. Gjennomsnittlig ventetid var for alle pasientgrupper kortere ved utgangen av februar måned enn ved utgangen av januar måned.

Ventelister og ventetider ved de enkelte avdelinger

Tabellene 2 – 4 viser ventelistene og ventetidene ved de enkelte avdelingene for henholdsvis pasienter til poliklinisk behandling (tab 2), dagbehandling (tab 3) og innleggelse (tab 4).

Endringene i ventelister og ventetider viser betydelig variasjon mellom avdelingene og pasientgruppene samt for de enkelte behandlingsnivåene. Imidlertid, selv for avdelinger som er kjent for lange ventelister og ventetider (gynekologi, kirurgi, nevrologi, ortopedi, øre-nese-hals og øye) ble det ved utgangen av februar måned ikke registrert noen entydig forverring av situasjonen. Ved kirurgisk avdeling var således ventelistesituasjonen for alle behandlingsnivåer (poliklinikk, dagbehandling og innleggelse) både for totalt antall ventende, antallet pasienter som hadde ventet over 12 måneder samt gjennomsnittlig ventetid, klart bedret ved utgangen av februar måned sammenliknet med januar måned. Ved ortopedisk avdeling var situasjonen noe forverret for pasienter til poliklinisk behandling, men noe forbedret for pasienter til dagbehandling, og klart forbedret for pasienter til innleggelse når det gjaldt gjennomsnittlig ventetid og antall pasienter som hadde ventet lengre enn 12 måneder. For pasienter til gynekologisk avdeling var det en lett økning i totalt antall ventende til poliklinisk behandling, men en nedgang i antallet som hadde ventet lengre enn tre måneder, men mindre enn seks måneder. For pasienter til dagbehandling viste alle ventetidsgruppene en nedgang, likevel var gjennomsnittlig ventetid lett økt. For pasienter til innleggelse var det en lett økning i antallet ventende, men en klar reduksjon i gjennomsnittlig ventetid. Ved nevrologisk avdeling var det en til dels betydelig reduksjon i de forskjellige ventetidsgruppene for både innleggelse og poliklinisk behandling, i tillegg til en redusert gjennomsnittlig ventetid. Ved øre-nese-hals avdelingen var det en lett økning i antallet pasienter på venteliste til poliklinisk behandling

og dagbehandling, men en reduksjon i antallet ventende til innleggelse, gjennomsnittlig ventetid ble redusert for pasienter til poliklinisk behandling og dagbehandling, men økte noe for pasienter til innleggelse. Også øyeavdelingen hadde en nedgang både i totalt antall ventende og gjennomsnittlig ventetid til poliklinisk behandling.

Behandlingsvolum under streiken

Tall for pasientbehandling er presentert i tabell 5. Som tabellen viser for 2001 er det gjennom året betydelige månedlige variasjoner i volumet av pasientbehandling for alle pasientkategorier, samt for andelen av pasienter som innlegges som øyeblikkelig hjelp. Behandlingstallene for månedene januar til april for 2001 og 2002 viser imidlertid at tallene for de enkelte månedene ikke varierer så mye fra år til år. Februar måned var både i 2001 og 2002 en måned med mindre pasientvolum enn januar måned, sannsynligvis vesentlig på grunn av færre virkedager. Forskjellen mellom de to årene er imidlertid liten, og pasientvolumet under streikemåneden februar 2002 var ubetydelig høyere enn tilsvarende måned året før uten streik. Tabellen viser dessuten at de store høytider og ferier i betydelig grad påvirker pasientvolumet. I 2001 var påsken i april måned, i 2002 i mars måned. Disse månedene hadde et lavt pasientvolum og en høy andel innleggelser som øyeblikkelig hjelp, på samme måte som de store feriemånedene juli og august, samt desember med alle høytidsdagene. Februar måned 2002 med sykepleierstreik hadde imidlertid samme andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser som i februar 2001 uten streik.

Tabell 3 Totale og avdelingsvise ventelister (ikke avsluttet venteliste) og gjennomsnittlige ventetider (dager) til dagbehandling ved St. Olavs Hospital ved utgangen av januar og februar måned 2002

Status ved utgangen av januar måned

Status ved utgangen av februar måned

Endring fra januar til februar (%)

Avdeling

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md.

Ventet > 12 md.

Gjennomsnittlig ventetid

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md.

Ventet > 12 md.

Gjennomsnittlig ventetid

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md.

Ventet > 12 md.

Gjennomsnittlig ventetid

Hele syke- huset

1 613

191

591

547

1 616

240

571

537

+3

+49

– 20

– 10

Kirurgi

311

33

146

976

311

44

138

925

+11

– 8

– 51

Gynekologi

295

24

173

572

273

22

164

609

– 22

– 2

– 9

+37

Øre-nese- hals

539

66

188

480

566

87

186

468

+27

+21

– 2

– 12

Ortopedi

467

68

84

298

465

87

83

293

– 2

+19

– 1

– 5

Tabell 4 Totale og avdelingsvise ventelister (ikke avsluttet venteliste) og gjennomsnittlige ventetider (dager) til innleggelse ved St. Olavs Hospital ved utgangen av januar og februar måned 2002

Status ved utgangen av januar måned

Status ved utgangen av februar måned

Endring fra januar til februar ( %)

Avdeling

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md.

Ventet > 12 md.

Gjennomsnittlig ventetid

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md.

Ventet > 12 md.

Gjennomsnittlig ventetid

Totalt ventende

Ventet 3 – 6 md.

Ventet > 12 md.

Gjennomsnittlig ventetid

Hele syke-  huset

3 118

524

991

417

3 175

566

921

391

+57

+42

– 70

– 26

Kirurgi

535

73

206

700

523

75

184

639

– 12

+2

– 22

– 61

Øre-nese-hals

 457

73

172

634

441

79

167

654

– 16

+6

   – 5

+20

Røros

199

45

88

464

192

44

82

438

– 7

– 1

  – 6

– 26

Ortopedi B6

97

18

31

392

77

13

22

354

– 20

– 5

– 9

– 38

Revmatologi

69

16

15

350

73

18

16

392

+4

+2

+1

+42

Ortopedi

1 164

206

424

347

1 232

238

397

324

+68

+32

– 27

– 23

Nevrologi

6

0

2

345

8

0

2

267

+2

– 78

Barn

 82

6

21

313

80

6

18

300

– 2

– 3

– 13

Hjertekirurgi

   77

26

8

217

 88

31

9

205

+11

+5

+1

– 12

Gynekologi

72

12

7

158

84

12

6

139

+12

– 1

– 19

Medisin

47

4

7

142

48

5

7

148

+1

+1

+6

Fysikalsk  medisin

4

2

0

136

4

1

0

138

– 1

+2

Øye

37

8

2

116

32

6

  2

136

– 5

– 2

+20

Hud

18

1

1

114

25

4

  1

113

+7

+3

– 1

Nevrokirurgi

213

30

7

93

 231

29

  8

85

+18

– 1

+1

– 8

Kreft

40

4

0

43

36

4

   0

  30

– 4

– 13

Diskusjon

Vurdert ut fra ventelistesituasjonen ved utgangen av februar måned og volumet i pasientbehandlingen er det vanskelig å se at sykepleierstreiken medførte vesentlige problemer i pasientavviklingen ved St. Olavs Hospital. Tvert imot, ved sykehuset som helhet og ved de fleste avdelinger viste både gjennomsnittlig ventetid og andelen pasienter som ventet mer enn 12 måneder, en nedgang for de fleste behandlingsnivåer. Det totale antallet pasienter som ventet gikk også ned. Noe overraskende var det at denne utviklingen også var den samme ved de kirurgiske avdelingene, der man særlig var redd for at streiken skulle føre til uheldige og til dels uakseptable forsinkelser for mange pasienter med behov for å bekrefte eller avkrefte en potensielt alvorlig diagnose. På denne bakgrunn må man kunne si at streikeledelsens strategi om i minst mulig grad å ramme pasientene var vellykket.

Imidlertid skjedde det en viss forskyvning i det relative forholdet mellom de forskjellige ventetidsgruppene. Andelen pasienter som hadde ventet mindre enn tre måneder ble redusert, samtidig som det ble en økning av antallet pasienter i gruppene med ventetider 3 – 6 måneder og 6 – 12 måneder. Dette kan derfor tyde på at kapasiteten til å ta pasienter innen den gamle garantiperioden gikk ned som en følge av streiken. Imidlertid gikk også antallet pasienter som ventet lenger enn 12 måneder ned. Disse forskyvningene i ventetider kan derfor tyde på at man under streiken har prioritert å ta inn flere av de mest plagede pasientene uavhengig av tidligere ventetid, og derfor sannsynligvis også prioritert klarere blant de pasientene som ellers ville blitt behandlet innenfor den gamle ventetidsgarantien. Den relativt klare nedgangen i gjennomsnittlig total ventetid kan også tyde på at man fikk en klarere prioritering av pasientene.

I en tidligere rapport ble det pekt på at pasienttilgangen til St. Olavs Hospital i perioden 1996 – 2000 viste tegn til nedgang (8). En mulig forklaring på den manglende virkningen av sykepleierstreiken på ventelistesituasjonen kunne derfor være at følgene av streiken ble kompensert med en reduksjon i pasienttilgangen. Som vist i tabell 1 er det imidlertid små variasjoner i pasienttilgangen i februar 2002 sammenliknet med de tilliggende månedene og også tilsvarende måneder i 2001.

Selv om en rekke pasienter opplevde å få avlyst sin behandlingstime på grunn av streiken, var likevel behandlingsvolumet, som vist i tabell 5, totalt sett upåvirket av streiken. Faktisk var det for alle pasientkategorier et større behandlingsvolum for februar måned 2002 sammenliknet med 2001, også dersom man sammenlikner forholdet mellom pasientvolumet for de to månedene. I tillegg er andelen øyeblikkelig hjelp-pasienter heller ikke endret. Dette tyder på at streiken ikke førte til endringer i behandlingskategori, for eksempel ved at poliklinisk behandling ble gjort om til innleggelse og ventelistepasienter ble gjort om til øyeblikkelig hjelp-pasienter. Dette er ikke overraskende siden det i utgangspunktet ikke er sannsynlig at en begrenset streik, der bare ca. 4 % av sykepleiestillingene ved landets sykehus ble tatt ut i streik (9), skulle kunne ha noen vesentlig innvirkning på behandlingstilbudet til pasientene. Det kom således ikke fra noe sykehus signaler om at man vurderte å permittere leger som følge av streiken, og tallene fra St. Olavs Hospital viser tydelig at legene også under streiken har vært fullt sysselsatt. Det må derfor antas at selv om legenes praktiske arbeidssituasjon kan ha blitt påvirket av streiken ved at enkelte sykepleierfunksjoner falt bort, har dette likevel ikke berørt legenes arbeidsmuligheter. De endringene i ventelistesituasjonen som dette materialet har påpekt, kan snarere tyde på at streiken førte til en mer bevisst holdning til hvilke pasienter som burde prioriteres for behandling, slik at både ventelister og ventetider faktisk ble redusert.

Bedømt ut fra forholdene ved St. Olavs Hospital synes derfor bekymringen for at streiken skulle få alvorlige konsekvenser for pasientene uberettiget. I den sammenheng kan det være på sin plass å vise til den årlige avviklingen av sommerferien ved sykehusene. Under ferieavviklingen er det ved de fleste sykehus en periode på åtte til ni uker der henimot en tredel av alle sykepleiere til enhver tid er borte fra arbeidet, i tillegg til at en tilsvarende andel av legene også er fraværende. På grunn av dette er også en rekke sengeposter, til dels hele avdelinger og poliklinikker, stengt. Som vist i tabell 5 kommer dette tydelig til uttrykk gjennom pasientvolumet for månedene juli og august, der totalt pasientvolum til dels er betydelig redusert for alle pasientkategorier. Som tabellen viser går også andelen av pasienter som innlegges som øyeblikkelig hjelp betydelig opp i disse månedene. Imidlertid er det absolutte antallet pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp relativt konstant og uendret fra måned til måned gjennom året, også i ferie- og høytidsmånedene. Dette viser at den reduserte kapasiteten for elektive pasienter i disse månedene ikke fører til at pasientene i stedet legges inn som øyeblikkelig hjelp. Dette viser tydelig at ferieavviklingen fører til et betydelig redusert behandlingstilbud til pasientene, således er samlet pasientvolum i juli 2001 (18 321) og august (23 691) vesentlig lavere en for eksempel i mars (29 659) og oktober (29 702). Sannsynligvis representerer den reduserte behandlingskapasiteten under ferieavviklingen derfor en langt større risiko for liv og helse enn en begrenset og nøye planlagt streik blant sykepleierne, slik også

andre har pekt på (10).

Tabell 5 Totalt antall innleggelser, antall innleggelser som øyeblikkelig hjelp og andel innleggelser som øyeblikkelig hjelp, polikliniske konsultasjoner totalt og spesifisert for nyhenviste pasienter samt antall dagpasienter ved St. Olavs Hospital for perioden januar 2001 – april 2002. Månedene januar til april er dessuten sammenliknet for årene 2001 og 2002

Kategori

År

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

Novem- ber

Desem- ber

Innleggelse

2001

3 860

3 374

3 656

3 232

3 497

3 242

2 777

3 201

3 441

3 749

3 588

3 091

2002

3 972

3 465

3 414

3 840

 Differanse

112

 91

   – 242

  608

Øyeblikkelig hjelp

2001

2 235

1 994

2 183

2 072

2 105

2 010

1 927

2 100

2 006

2 148

2 103

2 101

2002

2 336

2 051

2 281

2 147

 Differanse

101

 57

 98

    75

Øyeblikkelig hjelp ( %)

2001

  57,9

  59,1

  59,7

   64,1

60,2

62

69,4

65,6

58,3

57,3

58,6

68

2002

  58,8

  59,2

  66,8

   55,9

 Differanse

  0,9

0,1

     7,1

 – 8,2

Poliklinikk

2001

24 240

21 689

25 242

19 461

23 751

22 257

14 776

19 614

22 146

24 981

24 098

18 676

2002

24 247

22 042

19 362

24 331

 Differanse

  7

353

– 5 880

4 870

Nyhenviste

2001

9 025

7 948

  9 523

7 391

8 867

8 153

5 884

7 542

7 892

8 911

8 672

7 038

2002

9 362

8 895

  7 738

8 925

 Differanse

  337

947

– 1 785

1 534

Dagbehand- ling

2001

 760

751

791

766

837

869

768

876

779

972

905

814

2002

 915

797

900

968

 Differanse

 155

46

109

202

1

NSFs rutiner ved dispensasjon fra streik. Pressemelding 17.1.2002.

2

Frykter at alvorlig syke ikke får hjelp. Telemarksavisa 28.2.2002.

3

Sykehusdirektøren i Tromsø vil ha slutt på sykepleierstreiken. TV2 nyhetene 1.3.2002 kl. 21:00.

605943

rammes hver dag. Avisa Nordland 5.3.2002.

4

Fare for liv og helse på Ringerike sykehus. Ringerikes Blad (Internett) 28.2.2002.

5

Sykepleierstreiken trappes ytterligere opp – helsedirektøren bekymret. Dagsavisen 5.3.2002.

6

Forskrifter om ventelisteregistrering og prioritering av pasienter. Rundskriv I-43/90. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1990.

7

Bratlid D. Pasienttilgang og pasientbehandling ved et regionsykehus Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 386 – 91.

605953

operasjoner utsatt i Agder-fylkene. Fædrelandsvennen 11.3.2002.

8

Vi kan ikke ta ferie. Hamar Arbeiderblad 8.3.2002.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse