Annonse
Annonse

Urter med påstått medisinsk effekt

Erik Pomp (Se biografi)

Mange gamle og nye legemidler er basert på definerte potente substanser isolert fra planter eller mikroorganismer. Naturmidler basert på planter (urtemidler) som ikke er godkjente legemidler er derimot ofte blandinger av mange substanser, gjerne markedsført i legemiddelliknende form. Populariteten av slike midler er økende i den vestlige verden, ikke minst blant ressurssterke og velutdannede mennesker. Mange pasienter som oppsøker lege bruker urtemidler. Kunnskap om hvorfor pasienter bruker urter, om mulige effekter, mulige skadevirkninger og om interaksjoner med legemidler er derfor nyttig.

For å forbedre kommunikasjon og få frem nyttige anamnestiske opplysninger er det nødvendig med et åpent sinn og aktuell bakgrunnskunnskap. De fleste brukere av urtemedisin vil neppe bry seg om avvisende holdninger hos leger (1).

Begrepsdefinisjoner vedrørende alternativ medisinsk bruk av urter er omtalt av Aarbakke-utvalget (2). En filosofi om at det er bedre med et mangfold av ”myke” effekter enn med én potent, målrettet virkning har fotfeste blant brukere og utøvere av urtemedisin (3). Innen alternativ medisin er bruk av urter som inneholder potente substanser stort sett forlatt. Dette bidrar til den feilaktige forestillingen om at naturstoffer bare er trygge og ”snille”.

Disse midlenes popularitet står i kontrast til mengden og kvaliteten på tilgjengelig klinisk dokumentasjon. Dette kan delvis forklares med at midlene kan være vanskelige å patentbeskytte, noe som medfører manglende økonomisk incitament for å gjøre kliniske studier. Såkalte naturlegemidler, som er vurdert av Statens legemiddelverk, har en dokumentert produksjonsmåte, men det er ikke vitenskapelige krav til virksomhet eller sikkerhet (4). For andre markedsførte urtemidler vil ingen av disse aspektene kunne garanteres. Det finnes eksempler på at urtemidler er tilsatt syntetiske legemidler for å ”øke effekten”.

Informasjonskilder

Det publiseres mye om urtemidler hvorav stadig mer i vanlige medisinske tidsskrifter (5 – 9). Lett tilgjengelige lister over utvalgte bøker og andre ressurser på Internett er gjengitt i tabell 1.

Tabell 1   Internett og bøker

Cochrane Collaboration www.update-software.com/abstracts/mainindex.htm

Bandolier, Evidence-based health care www.jr2.ox.ac.uk/bandolier/booth/ booths/altmed.html

Bøker, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo www.ub.uio.no/umn/farm/medisinplanter.html

Ressurser på Internett og bøker, Western Journal of Medicine www.ewjm.com/cgi/reprint/171/3/201.pdf

Klinisk effekt, bivirkninger og interaksjoner

En oversikt over bruksområder, bivirkninger og interaksjoner knyttet til vanlig brukte urtemidler gjengis i tabell 2 (3, 5 – 11). Man må regne med at ulike droger, ekstrakter eller preparater fremstilt av én bestemt plante vil være forskjellige med hensyn til biologiske effekter. Mengden av innholdsstoffer vil også variere mellom ulike produksjonsserier (batch) av et preparat.





Tabell 2   Bruksområde og uønskede effekter av urtemidler¹

Norsk navn Latinsk navn

Foreslått bruksområde og dokumentasjon av kliniske effekter

Forfatterens kommentar

Mulige bivirkninger

Mulige legemiddelinteraksjoner

Dvergpalme Serenoa repens

Benign prostatahyperplasi²

Symptomatisk forbedring hos enkelte, men ikke de fleste

Gastrointestinale besvær, østrogene og antiandrogene effekter

Androgener?

Ginseng (asiatisk) Panax ginseng

Fysisk ytelse³, kognitive funksjoner³, immunsystemet³, type 2-diabetes³ og psykisk velbefinnende⁴

Manglende, inadekvate eller tvetydige data for alle bruksområder

Diaré, hypertensjon, hypoglykemi, søvnvansker, mani, uro, takykardi, østrogene effekter, vaginale blødninger, mastalgi, ødem, amenoré, hudreaksjoner

Nedsatt effekt av warfarin og antihypertensiver, økt effekt av monoaminoksidasehemmere

Hestekastanje Aesculus hippocastanum

Venøs insuffisiens²

Bare kortvarige studier

Kløe, kvalme, hodepine, svimmelhet, gastrointestinale besvær, nyresvikt, levertoksisitet, anafylaksi, allergi

Ingen kjente

Hvitløk Allium sativum

Hyperlipidemi³, claudicatio intermittens⁴, forkjølelse⁵

Dokumentert, men ubetydelig senkende effekt på serumkolesterol

Halitosis, platehemmende virkning, gastrointestinale besvær, allergiske reaksjoner

Warfarin (platehemming og INR-økning)

Ingefær Zingiber officinale

Sjøsyke⁶, hyperemesis gravidarum⁶, cytostatikaindusert kvalme⁶, postoperativ kvalme³

Små studier kan tyde på gunstig effekt ved kvalme og oppkast

Halsbrann

Warfarin?

Kjerringrokk Equisetum arvense

Nyrestein⁵, urinveisinfeksjoner⁵

Ingen kliniske holdepunkter

Ingen kjente

Ingen kjente

Løvetann Taraxacum officinale

Urinveisinfeksjoner⁵

Ingen kliniske holdepunkter

Ingen kjente

Ingen kjente

Matrem Tanacetum parthenium

Forebygging migrene³

Noen positive studier, men den beste studien finner ingen effekt

Munnsår, betennelse i munnslimhinne og tunge, redusert smakssans, leppeødem, gastrointestinale besvær, platehemming

Warfarin (økt blødningsfare pga. platehemming)

Melbær Arctostaphylos uva-ursi

Urinveisinfeksjoner⁵

Ingen kliniske holdepunkter

Levertoksisitet, mørk urin, muligens kreftfremkallende

Ingen kjente

Misteltein Viscum album

Palliativ kreftbehandling³

Mange inadekvate studier. Bedre studier støtter ikke bruken

Smerte i underekstremitetene, feber, smerte på injeksjonsstedet, anafylaksi, kardiovaskulære og sentralnervøse bivirkninger, gastrointestinale blødninger, levertoksisitet

Kardiovaskulære legemidler, sentralnervøst dempende legemidler, immunsuppresiver

Nattlys Oenothera biennis

Premenstruelt syndrom³, atopisk eksem³, revmatiske lidelser³, schizofreni³

Kanskje gunstig ved revmatiske lidelser, men ingen avgjørende studier

Senker krampeterskelen

Antiepileptika

Prikkperikum(Johannesurt) Hypericum perforatum

Depresjon², søvnvansker⁴

Mange positive studier ved depresjon, men den største studien hadde negativ konklusjon

Gastrointestinale symptomer, allergiske reaksjoner, tretthet, uro, fotosensibilisering, toksisk nevropati, maniske reaksjoner

Medikamenter som øker serotonerg transmisjon, redusert effekt av mange legemidler

Purpursolhatt Echinacea purpurea

Forkjølelse³

Terapeutisk effekt ikke adekvat dokumentert. Ingen holdepunkter for profylaktisk effekt

Hudreaksjoner, respiratoriske reaksjoner, levertoksisitet, forverring av sykdommer med autoimmun komponent, økt spyttsekresjon

Redusert effekt av immunsuppressiver

Svarthyll Sambucus nigra

Influensa⁶

Én liten studie; oppfølgende studier er ikke publisert på sju år

Ingen kjente

Ingen kjente

Tempeltre Ginkgo biloba

Kognitiv svikt², tinnitus⁴, claudicatio intermittens²

Gunstig ved kognitive forstyrrelser. Den største studien om tinnitus viste ikke gunstig effekt. Beskjeden forbedring ved claudicatio

Hemmer plateaktiverende faktor, hjerneblødning, gastrointestinale besvær, hodepine, hudreaksjoner, redusert krampeterskel

Warfarin, platehemmere, antiepileptika, trisykliske antidepressiver

Tetre Melaleuca alternifolia

Lokalt antiseptikum, akne³, hudmykoser³

Ingen avgjørende studier om hudlidelser

Kontaktdermatitt, peroral bruk forbindes med alvorlig sentralnervøs toksisitet

Ingen kjente

Tranebær Vaccinium macrocarpon

Forebygging av urinveisinfeksjoner³, behandling av urinveisinfeksjoner⁵

Ingen betydningsfulle effekter ved symptomatiske infeksjoner

Ingen kjente, men ikke alle liker smaken

Ingen kjente

Vendelrot Valeriana officinalis

Søvnvansker³, uro⁵

Ingen avgjørende kliniske data for noen av de foreslåtte bruksområdene

Levertoksisitet, sedative effekter, hodepine, hjerterytmeforstyrrelser, uro

Forsterker effekten av sentralnervøst dempende legemidler

  • Tabellen bygger på opplysninger fra samtlige kilder referert i artikkelen, samt en rekke andre tidsskriftartikler og leksikografiske opplysninger (spesifikke kildereferanser fås ved henvendelse til forfatteren)

  • Metaanalyse eller systematisk oversiktsartikkel med overveiende gunstig konklusjon er publisert

  • Metaanalyse eller systematisk oversiktsartikkel med overveiende tilbakeholden eller negativ konklusjon er publisert

  • Randomiserte, placebokontrollert(e) studie(r) med negativ konklusjon er publisert

  • Ingen relevante kliniske studier funnet

  • Randomiserte, placebokontrollert(e) klinisk(e) studie(r) med gunstig konklusjon er publisert

  • ² og³ forutsetter at det foreligger enkelte placebokontrollerte studier

Tilgjengelige kliniske data er ikke uten metodologiske feil og kan ha publikasjonsbias. I prinsipp vil alle substanser med farmakologiske effekter, inklusive substanser i urter ha bivirkninger, og kunne føre til legemiddelinteraksjoner. Bruk av enkelte urtemidler kan være uheldig ved operasjoner. Seponering én uke før planlagt kirurgi er generelt tilstrekkelig.

Graviditet og amming

Urtemidler har knapt vært gjenstand for studier vedrørende graviditet og amming. Ettersom eventuelle gunstige effekter vanligvis er svakt dokumentert, er det oftest ingen klar fordel som oppveier en eventuell risiko, også om risikoen bare er teoretisk. Bruk av urtemidler under graviditet eller ved amming kan sjelden forsvares hos den aktuelle pasientgruppen og bør derfor frarådes.

Spalten er redigert av Olav Spigset i samarbeid med Avdeling for legemidler ved St. Olavs Hospital og de øvrige klinisk farmakologiske miljøene i Norge

Se også kunnskapsprøve på www.tidsskriftet.no/quiz

Hovedbudskap

  • - Bruk av urtemidler er økende i den vestlige verden.

  • - Urtemidler forbindes med ønskede effekter, men midlene har også uønskede effekter og kan interagere med -legemidler.

  • - Pasientens eventuelle bruk av urtemidler bør være en del av anamnesen.

1

Beyerstein BL. Alternative medicine and common errors of reasoning. Acad Med 2001; 76: 230 – 7.

2

Norges offentlige utredninger. Alternativ medisin. NOU 1998: 21. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1998.

3

Elvin-Lewis M. Should we be concerned about herbal remedies? J Ethnopharmacol 2001; 75: 141 – 64.

4

Statens legemiddelverk. Naturlegemidler. www.legemiddelverket.no/natur/naturlegemidler.htm (1.2.2002).

5

Ernst E. Herbal medicines: where is the evidence? BMJ 2000; 321: 395 – 6.

6

Mar C, Bent S. An evidence based review of the 10 most commonly used herbs. West J Med 1999; 171: 168 – 71.

7

Boullata JI, Nace AM. Safety issues with herbal medicine. Pharmacotherapy 2000; 20: 257 – 69.

8

Fugh-Berman A. Herb-drug interactions. Lancet 2000; 355: 134 – 8.

9

Vaes LPJ, Chyka PA. Interactions of warfarin with garlic, ginger, ginkgo, or ginseng: nature of evidence. Ann Pharmacother 2000; 34: 1478 – 82.

10

ESCOP Monographs. Exeter: European Scientific Cooperative on Phytotherapy, 1999.

11

Ernst E. Risks associated with complementary therapies. I: Dukes MNG, Aronson JK, red. Meyler’s side effects of drugs. 14. utg. Amsterdam: Elsevier, 2000: 1649 – 81.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse